Opggave 2: Medieutvikling siden 1900

Jeg vil i denne besvarelsen ta utgangspunkt i den historiske utviklingen som har skjedd de siste 100 årene i min utplasseringsbedrift, Eidsvoll Ullensaker Blad. De hadde nemlig 100-års jubileum i 2001, og ga i den forbindelse ut boken Nyhetsglimt gjennom 100 år hvor de har illustrert og oppsummert deres historie. Historien til denne lokalavisen gjenspeiler i grove trekk også den nasjonale utviklingen og hendelsene som skjedde i norske medier. Jeg velger derfor å vinkle det slik: Hvordan har hverdagen vært og forandret seg for journalisten i Eidsvoll Ullensaker Blad de siste 100 år?

Grunnleggelsen i 1901
I 1901 var vi ennå i union med Sverige. Allikevel hadde vi en enorm nasjonalfølelse, og foreninger, korps og idrettslag ble stiftet som aldri før. Det fantes verken radio, TV eller internett som kunne mette info-behovet. Avismediet hadde eksistert i 150 år allerede, men kun for overklassen. Derfor fikk de ide om en lokalavis for Øvre Romerike. 2. Juni 1901 ble selskapet stiftet, med prøvenummer 15.juni og første eksemplar utkom 3.juli. 100 år med uavbrutt avishistorie hadde startet. Etter et år hadde de 1900 lesere. Vel og merke var språket på dansk, og alt som het bilder var ukjent for den lille lokalavisen. Avisen var første stund politisk uavhengig og hadde samme filosofi som den dag i dag: ”Eidsvold Blad vil bringe saa mange lokale Nyheder som mulig.” heter det i den første presentasjonen.

Få tak i og publisere nyhetene
Den gang var det vanskelig å komme raskt frem og få ut informasjon raskt. I dag har vi både mobiler, biler, bredbånd og pcer. Mens de på starten av 1900 ikke hadde biler, og kun et sparsomt utbygd telefonnett. Naturlig nok tok det lang tid før sakene sto på trykk og ble publisert. Allikevel hadde ikke dette stor betydning, for ”Ingenting er en nyhet før det har stått i Eidsvold Blad”. Tross at de var en liten avis, så hadde de korrespondenter i bygdene som sendte artikler via post. Det første bildet som sto på trykk var av Roald Amundsen 10.mai 1907. Men bilder fra lokalmiljøet tatt av avisens egne medarbeidere kom ikke før i 1923-1924.

Hva slags nyheter var vanlig?
Lokale saker om utbygning av skoler, utvikling i lokalsamfunnet og nedleggelse og opprettelse av arbeidsplasser var vanlige saker for lokalavisen. Merkelig nok var de mer internasjonale da enn nå, for de presenterte også nyheter fra resten av verden. Noe som er totalt uaktuelt i dagens avis. Presentasjonen var med svært beskjedne titler, uten ingress, byline, bilder og luft. Det vi i dag kjenner som notiser var vanlig presentasjonsform, og sidene var fullpakket av tekst. Avisen var i fullformat og besto i starten av kun to sider. Hva man kunne skrive var også svært begrenset, og etterforskende og kritisk journalistikk var nesten ukjent. Mens det i dag er illsinte lokalpolitikere, skandaler, ulykker, kriser, penger, kjendiser og kriminalitet som er vanlig.

1910-1930: Dramatisk utvikling
Eidsvoll Blad ble i 1915 kjøpt opp av Høire og Frisinnede Venstre. Mens det på 1920 tallet ble het debatt, og avisen ble et talerør for Bondepartiet (SP) til langt ut på 60-tallet. Dette gikk naturlig nok utover både vinkling og innholdet i journalistikken. Avisen kunne på 20-tallet øke fra 2 til 3 dekningsdager, på grunn av ny trykkepresse og settemaskin som trykte bokstavene i bly linje for linje, fremfor bokstav for bokstav. I starten på 1930-årene inngår avisen avtaler med NTB, lokale skribenter og næringsliv. Dette gjorde at stoffet ble bredere, og sakene mindre lokale. Alle de forgående investeringer gjorde at de kunne hvile på laurbærene. Helt til krigen kom 9. April 1940.

Krigen lammer avisen
Dagen etter invasjonen kom det ut avis. Men kun på to sider, mot normalt fire. Men innholdet var svært tynt om krigens hendelser. Fredag 12. April skulle det vært avis, men ble lammet av krigen. En lokal bru ble sprengt for å hindre tyskerne, noe som resulterte i at både vinduer og trykkepresser ble ødelagt hos redaksjonen. Avisen kom ut igjen 19. April, men kun med to små notiser om krigen. Sett fra dagens journalistikk er dette dramatisk. Vi har sidevis hver dag i de nasjonale avisene fra kriger i både Irak, Afrika, Afgahanistan og Palestina. Mens lokalavisen hadde kun to notiser fra den dramatiske krigen som herjet i hele landet og i nærmiljøet. Eidsvold Blad holdt en lav profil under krigen, men i 1942 ble redaktøren først satt i husarrest, senere i nazileieren Grini. En nazist ble plassert i redaktørstolen. Leserne ble ikke informert om hendelsen. Denne hendelsen var svært dramatisk for den objektive dekningen og avisen ble omgjort til en arena for tysk propaganda. Avissensuren, sammen med papirmangel og mangel på nye abonnenter gjorde at avisen var i ferd med å gå under. Kun to uker etter freden hadde senket seg fikk avisen tilbake en uavhengig redaktør.

1950-60 årene: 50-åring i fornyelse
I 1951 feiret avisen 50 år, og årene etter var preget av forandringer. Lokalene ble utvidet, lokalkontor opprettet, redaksjonen styrket, ny og mer effektiv trykkemaskin og endring i lay-out og skrivemåte. Ordet ble friere, og starten på et mer hverdagslig språk, underholdende saker og letter stoff var i gang. Fra å være kun redaktøren som fast skribent, ble det ansatt to journalister. På 60-tallet opprettes eget distriktskontor i Nannestad, og avisen kjøper opp et par små konkurrerende aviser.

Utviklingen fortsetter
Torsdag 23. August 1973 ble Eidsvold Blad den første avisen i Akershus som gikk vekk fra bly og til offset-trykk. Kort tid etter ble avisen utvidet til 16 sider og lørdagsavis. I 1977 startet de også en parallellutgave: ”Ullensaker Blad. Dette førte til at flere journalister ble ansatt, og dekningen ble bedre. Årsaken til den stadige utviklingen var en kraftig økning i omsetning, abonnenter og lesere. Dette gjaldt for hele landet. Avisen støvsugde markedsområde for saker, og man kunne lese om alt som skjedde og var verdt å vite i avisen.

Begivenhetsrikt tiår
1981-1990 ble det mest hendelsesrike året i avisens historie. De fortsatte utvidelsene med både nytt distriktskontor og større lokaler. Dessuten fikk de pris for ”Årets avisside”. Datamaskinen gjorde nå sitt inntog i redaksjonen, og nesten en million ble investert. I 1988 gjorde avisen et klokt valg. De endret format fra fullformat til tabloidformat. Dette ga nye muligheter for både journalistene og leserne. I 1992 tok bedriften nok et steg mot en mer moderne og nyhetsrettet avis. De startet med vakt og skiftordning blant journalistene, samtidig som de begynte å trykke avisene om natten. Samtidig utvider de til enda en dag med avis, og har nå alle dager utenom fredag og søndag. I 1994 byttet de ut mørkerommet med en automatisk fotolab som fremkalte fargebilder på få minutter. Dette ble godt mottatt, og opplaget økte. Avisen hadde nå journalister på vakt nesten døgnet rundt, og kunne derfor raskt rykke ut til ulykker og lignende. Siden de nå også trykte om natten, hadde datamaskin og egen fotolab kunne sakene raskt lages og publiseres.

Teknologien overtar og ordet blir fritt
Data ble mer og mer vanlig. Samtidig som det også etter hvert kom digitale kameraer og mobiltelefoner. Dette økte både tilgjengelighet og produktiviteten til journalistene. Dessuten hadde de begynt å skrive saker som skulle selge. De måtte tabloidisere stoffet, rett og slett for å følge tiden og tilby det leseren ønsket. Sakene måtte spisses, titlene blåses opp, pirrende ingresser og store bilder. Hva man kunne skrive var også svært forandret. Selv om avisen fortasatt hadde egen ordbok hvor de skrev veg fremfor vei osv, begynte språket å bli modernisert. Korrekturleserne måtte også finne seg nye yrker, for nå tok stavekontrollen over. I 2003 får journalistene et nytt medium å forholde seg til, nemlig internett. De første årene ble det gjort så enkelt at et utvalg av papirsakene ble publisert i den stand de sto. Mens de i 2008 gikk over til A-pressen sitt system, og fulgte den stadige nettavis-utviklingen. Da startet de med egne nettvakter alle dager fra morgen til kveld, med spesiallagede nettsaker og alltid oppdatert med ulykker og branner. Journalistene fikk flere arbeidsoppgaver og mer å forholde seg til. Allikevel går all den andre teknologien utviklet seg slik at arbeidet gikk raskere. Det eneste som omtrent er igjen fra 1900 er penn og papir.

PS. Journalistyrket er av verdens eldste, sammen med prostitusjon.