Sjef på huset

Denne fredagen var jeg og Tone Helene eneste journalister på huset, og dermed sjefer en stund. Dette betydde mer arbeid og ansvar!

På redaksjonsmøtet om morgenen sitter alle i dress og kjole, uten om meg og Tone. Vi får beskjed om at alle andre på huset skal på overrekkelse av kongens fortjenstmedalje til en av journalistene i avisen. Vi fikk dermed hele ansvaret for alt som skulle skje og skjedde denne dagen. Dette var virkelig en tillitserklæring.

1. LUCIATOG PÅ GAMLEHJEM MED 120 RUSS:
Dagen startet med at både jeg og Tone dro på jobb sammen på Vilberg Helsetun. Der var det først Lucia-tog med 5.klassinger. Disse var helt gale etter å bli tatt bilde av, deretter kom hele 120 russ fra videregående og gikk tog. En annerledes og koselig historie!
Dette lærte jeg: Vær bevisste på var å skjerme beboerne. Jeg tok kun bilde eller pratet med de jeg hadde fått samtykke av betjeningen av gjøre dette med.

2. FEMTEDAGSBALL:

Så fort vi kom tilbake hadde jeg en ny avtale, mens Tone begynte å skrive Lucia-saken og lagde 3 på gata. Da kom to fra en festkomite til et juleball som er arrangert i 90 år - noe vi selvfølgelig lagde sak om. De møtte opp i fullt festantrekk, noe som ga gode bilder.
Dette lærte jeg: Avtal at intervjuobjektet kan møte deg der du er, da sparer du mye tid. Få dem til å ha med effekter eller lignende for å få gode bilder.

3. ULYKKE OG NETTET

Jeg måtte også ta meg av både politirunden og nettet. Vi fikk tips om en ulykke ved Jessheim, og måtte da slippe alt jeg hadde for å ringe både politi, 110-sentralen og ambulansesentralen.

Dette lærte jeg: Dagen kan forandre seg på et øyeblikk, vær åpen for forandringer og endringer.

I HELGA:

- Luciatog i Sundet i Eidsvoll

- Konsert med Eidsvoll storband

- Danseforestillingen "Snytt på nytt"

Opggave 2: Medieutvikling siden 1900

Jeg vil i denne besvarelsen ta utgangspunkt i den historiske utviklingen som har skjedd de siste 100 årene i min utplasseringsbedrift, Eidsvoll Ullensaker Blad. De hadde nemlig 100-års jubileum i 2001, og ga i den forbindelse ut boken Nyhetsglimt gjennom 100 år hvor de har illustrert og oppsummert deres historie. Historien til denne lokalavisen gjenspeiler i grove trekk også den nasjonale utviklingen og hendelsene som skjedde i norske medier. Jeg velger derfor å vinkle det slik: Hvordan har hverdagen vært og forandret seg for journalisten i Eidsvoll Ullensaker Blad de siste 100 år?

Grunnleggelsen i 1901
I 1901 var vi ennå i union med Sverige. Allikevel hadde vi en enorm nasjonalfølelse, og foreninger, korps og idrettslag ble stiftet som aldri før. Det fantes verken radio, TV eller internett som kunne mette info-behovet. Avismediet hadde eksistert i 150 år allerede, men kun for overklassen. Derfor fikk de ide om en lokalavis for Øvre Romerike. 2. Juni 1901 ble selskapet stiftet, med prøvenummer 15.juni og første eksemplar utkom 3.juli. 100 år med uavbrutt avishistorie hadde startet. Etter et år hadde de 1900 lesere. Vel og merke var språket på dansk, og alt som het bilder var ukjent for den lille lokalavisen. Avisen var første stund politisk uavhengig og hadde samme filosofi som den dag i dag: ”Eidsvold Blad vil bringe saa mange lokale Nyheder som mulig.” heter det i den første presentasjonen.

Få tak i og publisere nyhetene
Den gang var det vanskelig å komme raskt frem og få ut informasjon raskt. I dag har vi både mobiler, biler, bredbånd og pcer. Mens de på starten av 1900 ikke hadde biler, og kun et sparsomt utbygd telefonnett. Naturlig nok tok det lang tid før sakene sto på trykk og ble publisert. Allikevel hadde ikke dette stor betydning, for ”Ingenting er en nyhet før det har stått i Eidsvold Blad”. Tross at de var en liten avis, så hadde de korrespondenter i bygdene som sendte artikler via post. Det første bildet som sto på trykk var av Roald Amundsen 10.mai 1907. Men bilder fra lokalmiljøet tatt av avisens egne medarbeidere kom ikke før i 1923-1924.

Hva slags nyheter var vanlig?
Lokale saker om utbygning av skoler, utvikling i lokalsamfunnet og nedleggelse og opprettelse av arbeidsplasser var vanlige saker for lokalavisen. Merkelig nok var de mer internasjonale da enn nå, for de presenterte også nyheter fra resten av verden. Noe som er totalt uaktuelt i dagens avis. Presentasjonen var med svært beskjedne titler, uten ingress, byline, bilder og luft. Det vi i dag kjenner som notiser var vanlig presentasjonsform, og sidene var fullpakket av tekst. Avisen var i fullformat og besto i starten av kun to sider. Hva man kunne skrive var også svært begrenset, og etterforskende og kritisk journalistikk var nesten ukjent. Mens det i dag er illsinte lokalpolitikere, skandaler, ulykker, kriser, penger, kjendiser og kriminalitet som er vanlig.

1910-1930: Dramatisk utvikling
Eidsvoll Blad ble i 1915 kjøpt opp av Høire og Frisinnede Venstre. Mens det på 1920 tallet ble het debatt, og avisen ble et talerør for Bondepartiet (SP) til langt ut på 60-tallet. Dette gikk naturlig nok utover både vinkling og innholdet i journalistikken. Avisen kunne på 20-tallet øke fra 2 til 3 dekningsdager, på grunn av ny trykkepresse og settemaskin som trykte bokstavene i bly linje for linje, fremfor bokstav for bokstav. I starten på 1930-årene inngår avisen avtaler med NTB, lokale skribenter og næringsliv. Dette gjorde at stoffet ble bredere, og sakene mindre lokale. Alle de forgående investeringer gjorde at de kunne hvile på laurbærene. Helt til krigen kom 9. April 1940.

Krigen lammer avisen
Dagen etter invasjonen kom det ut avis. Men kun på to sider, mot normalt fire. Men innholdet var svært tynt om krigens hendelser. Fredag 12. April skulle det vært avis, men ble lammet av krigen. En lokal bru ble sprengt for å hindre tyskerne, noe som resulterte i at både vinduer og trykkepresser ble ødelagt hos redaksjonen. Avisen kom ut igjen 19. April, men kun med to små notiser om krigen. Sett fra dagens journalistikk er dette dramatisk. Vi har sidevis hver dag i de nasjonale avisene fra kriger i både Irak, Afrika, Afgahanistan og Palestina. Mens lokalavisen hadde kun to notiser fra den dramatiske krigen som herjet i hele landet og i nærmiljøet. Eidsvold Blad holdt en lav profil under krigen, men i 1942 ble redaktøren først satt i husarrest, senere i nazileieren Grini. En nazist ble plassert i redaktørstolen. Leserne ble ikke informert om hendelsen. Denne hendelsen var svært dramatisk for den objektive dekningen og avisen ble omgjort til en arena for tysk propaganda. Avissensuren, sammen med papirmangel og mangel på nye abonnenter gjorde at avisen var i ferd med å gå under. Kun to uker etter freden hadde senket seg fikk avisen tilbake en uavhengig redaktør.

1950-60 årene: 50-åring i fornyelse
I 1951 feiret avisen 50 år, og årene etter var preget av forandringer. Lokalene ble utvidet, lokalkontor opprettet, redaksjonen styrket, ny og mer effektiv trykkemaskin og endring i lay-out og skrivemåte. Ordet ble friere, og starten på et mer hverdagslig språk, underholdende saker og letter stoff var i gang. Fra å være kun redaktøren som fast skribent, ble det ansatt to journalister. På 60-tallet opprettes eget distriktskontor i Nannestad, og avisen kjøper opp et par små konkurrerende aviser.

Utviklingen fortsetter
Torsdag 23. August 1973 ble Eidsvold Blad den første avisen i Akershus som gikk vekk fra bly og til offset-trykk. Kort tid etter ble avisen utvidet til 16 sider og lørdagsavis. I 1977 startet de også en parallellutgave: ”Ullensaker Blad. Dette førte til at flere journalister ble ansatt, og dekningen ble bedre. Årsaken til den stadige utviklingen var en kraftig økning i omsetning, abonnenter og lesere. Dette gjaldt for hele landet. Avisen støvsugde markedsområde for saker, og man kunne lese om alt som skjedde og var verdt å vite i avisen.

Begivenhetsrikt tiår
1981-1990 ble det mest hendelsesrike året i avisens historie. De fortsatte utvidelsene med både nytt distriktskontor og større lokaler. Dessuten fikk de pris for ”Årets avisside”. Datamaskinen gjorde nå sitt inntog i redaksjonen, og nesten en million ble investert. I 1988 gjorde avisen et klokt valg. De endret format fra fullformat til tabloidformat. Dette ga nye muligheter for både journalistene og leserne. I 1992 tok bedriften nok et steg mot en mer moderne og nyhetsrettet avis. De startet med vakt og skiftordning blant journalistene, samtidig som de begynte å trykke avisene om natten. Samtidig utvider de til enda en dag med avis, og har nå alle dager utenom fredag og søndag. I 1994 byttet de ut mørkerommet med en automatisk fotolab som fremkalte fargebilder på få minutter. Dette ble godt mottatt, og opplaget økte. Avisen hadde nå journalister på vakt nesten døgnet rundt, og kunne derfor raskt rykke ut til ulykker og lignende. Siden de nå også trykte om natten, hadde datamaskin og egen fotolab kunne sakene raskt lages og publiseres.

Teknologien overtar og ordet blir fritt
Data ble mer og mer vanlig. Samtidig som det også etter hvert kom digitale kameraer og mobiltelefoner. Dette økte både tilgjengelighet og produktiviteten til journalistene. Dessuten hadde de begynt å skrive saker som skulle selge. De måtte tabloidisere stoffet, rett og slett for å følge tiden og tilby det leseren ønsket. Sakene måtte spisses, titlene blåses opp, pirrende ingresser og store bilder. Hva man kunne skrive var også svært forandret. Selv om avisen fortasatt hadde egen ordbok hvor de skrev veg fremfor vei osv, begynte språket å bli modernisert. Korrekturleserne måtte også finne seg nye yrker, for nå tok stavekontrollen over. I 2003 får journalistene et nytt medium å forholde seg til, nemlig internett. De første årene ble det gjort så enkelt at et utvalg av papirsakene ble publisert i den stand de sto. Mens de i 2008 gikk over til A-pressen sitt system, og fulgte den stadige nettavis-utviklingen. Da startet de med egne nettvakter alle dager fra morgen til kveld, med spesiallagede nettsaker og alltid oppdatert med ulykker og branner. Journalistene fikk flere arbeidsoppgaver og mer å forholde seg til. Allikevel går all den andre teknologien utviklet seg slik at arbeidet gikk raskere. Det eneste som omtrent er igjen fra 1900 er penn og papir.

PS. Journalistyrket er av verdens eldste, sammen med prostitusjon.

Mye jobb, julebord og seminar

Både torsdag, fredag og hele helgen har gått med til hardt arbeid på mange forskjellige jobber, julebord og seminar i EUB.

TORSDAG:

Julemarked: Tekst og foto fra julemarkedet til VG2 MK ved Nannestad VGS.
Gjermå Energi: Sak fra ansatte som møtes hver måned til fest, selv om bedriften ble lagt ned for 10 år siden.

Torbjørn Dyrud: Jazzkonsert med en proff improvisasjonspianist og cd-slipp.

FREDAG:

Utplassering på dagtid: Skrev og leverte sakene jeg dekte torsdag kveld.

Julegrantenning: Dekning av julegrantenning på Råholt Senter.

Otto Jespersen: Show med Otto i Ullensaker Kulturhus. Tamt, tørt og trist! Terningkast 2!

LØRDAG:

Seminar: Kurs om EUB sin opprettelse av nytt kontor på Jessheim, og forbedringspotensiale.

Julebord: Etter seminaret var det 4-retters middag, fritt med drikke, dans og overnatting på Lygnaseter.

SØNDAG:

Juleslakt: Sak fra Eidsvoll Bygdetun sin tilbredning av julemat og slakting av gris.

Detektiv - etterforskende journalistikk

Denne uken kom jeg over et spor, noe som ledet meg inn i en ny verden. Jeg gikk fra å være kulturjournalist til hemmelighetsfull detektiv med etterforskende journalistikk på dagsorden.

Jeg er på butikken og står i kø for å betale. Foran meg står kunden og prater med personalet i kassen. De aner fred og ingen fare, og avslører et par opplysninger jeg merket meg. Av hensyn til kilder og sakens nyhetsverdi kan jeg ikke avsløre hva saken gjelder, men fortelle mer generelt om hvordan jeg gikk frem.

Samtalen jeg overhørte på butikken satt meg på sporet og jeg fikk blod på tann. Jeg hev meg over datamaskinen da jeg kom hjem. Søkte meg igjennom søkemotorer, registere, statstikk, kommunale rapporter og dokumenter osv. Dette ga meg et par nye ledetråder om både personer, forhistorie og selve saken.

Etter et par dager hadde jeg lest gjennom hundrevis av sider og tatt titalls telefoner. Jeg var stadig nærmere en løsning. Fler detaljer og opplysninger virkelig kunne bruke videre dukket opp. Problemet var nå: Hvordan skal jeg få bevis?

Jeg spurte og gravde i mange bedrifter og organisasjoner, men alle var like diplomatiske og redd for å si noe feil. De bare sa: Det ønsker ikke jeg uttale meg om, jeg er ikke rett person til å svare på dette eller dette kjenner jeg ikke til.

Alle disse svarene avslører egentlig at de faktisk vet noe de holder tilbake, men jeg har allikevel ikke noe jeg kan ta dem på, skriftelig dokumentasjon eller andre fellende bevis. Allikevel klarer jeg stadig lirke ut nye ledetråder som drar saken videre.

Lenger enn dette har jeg ikke kommet foreløpig. Det er tidkrevende, spennende og utfordrende. Selv om jeg skulle mislykkes i denne saken, er det en utrolig erfaring. Stikkordet er å ikke gi seg, men dette hjelper den journalistiske teften meg til å ikke gjøre.

Svar på oppgave

1. PUNKTVIS FREMSTILLING AV UTVILINGEN SIDEN 1990:
- Fra analoge kameraer med film og fremkalling til superraske kameraer med enorm minnebrikke.
- Internett som kilde og oppslagsverk
- Datamaskin og programvare har blitt mindre, billigere, raskere og mer brukervennelige
- Fra brev til sms og epost
- Mobiltelefon er helt vanlig
- Alt kan gjennomføres raskere grunnet teknologien
- NYTT MEDIUM: Internett --> Nettavis og Wap
- Nye krav til journalistikken:Høyere terskel for hva som aksepteres
- Fra fullformat til tabloidformat
- Tabloidisering av journalistikken: (k-journalistikk) Krig, katastrofe, klima, krise osv.
- Globalisering (ikke hatt så stor påvirkning, grunnet vi er lokalavis)

2. VIRKEMIDLER FOR Å FÅ OPPMERKSOMHET:
- Store overskrifter med versaler
- Tilspisset budskap i tittel og ingress
- Store og oppsiktsvekkende bilder
- Strategisk plassering og omfang i avisen. Forside, midtside, dobbeltside osv.
- Spille på folks følelser i tekst og bilde
- Vinkling og oppbygning av saken
- Faktabokser og uthevede sitater

3. TILPASNING AV SAK TIL ULIKE MEDIER: PAPIR VS. NETTAVIS
- Avsløre mindre, men skape mer nysgjerrighet til å klikke videre i nettavisen
- Kortere ingress, brødtekst og avsnitt på nett fremfor papir.
- Uthevede sitater på nett for å lede blikket videre, vanskligere å lese på skjerm.
- Ofte enklere språk på nett enn avis
- Har ofte fler detaljer i papiravisen
- Bildene må komprimeres og beskjæres for å brukes på nett.
- på nett bruker man hyperlenker til lignende saker eller kilder, noe som ikke er mulig i papiravisen.

Smi mens liket er varmt

"Smi mens liket er varmt", slik lyder Øystein Sunde sin sang om journalistenes råskap. Denne helgen har jeg opplevd medaljens bakside. Jeg har vært på en ulykke.

Jeg har vel og merke ikke vært på noen dødsulykker, men allikevel er det en uvant opplevelse å løpe rundt ambulansepersonell og skadede personer med et kamera.

Allikevel må man ta det som en jobb og prøve å skåne seg selv og gjennomføre oppdraget på en profesjonell måte. Det gjelder å holde følelsene utenfor og kun tenke på å presentere nyheten på best mulig måte. Syntes du det virker brutalt? Svaret er kanskje ja, men jobben må gjøres for at forbrukerne skal få lese om nyheten.

Et dilemma og ny erfaring ved ulykker er det etiske. Hva skal man skrive og ikke, hvor langt kan man gå med bildene? Dette er vanskelige spørsmål mange ganger, og ofte går journalistene for langt.

Det er en hårfin balanse mellom å presentere hendelsen på en skikkelig måte og tabloidisere det, samtidig som man skal beskytte offeret sin identitet o.l. Man må derfor aldri vise skiltnummer, ansiktet til offeret eller lignende.

Man må allikevel ikke bli redd, passiv eller feig. Da går det utover journalistikken og man blir fort veldig nøktern, noe som også slår negativt ut.

Jeg skal innrømme at det ikke er koselig å høre melding om ulykke på politiradioen og rykke ut med kamera, penn, papir og refleksvest. På vei til ulykken kommer det stadig nye medlinger på radioen og du danner deg et bilde av hva du møter. Du vet aldri hva du møter og kommer til, noe som er en stor utfordring.

For å se positivt på det så er det litt spennende, actionfylt og krydder i hverdagen.

OBS. Alle bildene er ikke fra i helgen, men er bilder fra saker jeg har dekt.

Den lange reisen idè til ferdig avis

I dag var det en helt vanlig dag på jobben. Og i stedet for å referere fra dette skal du få et nærmere innblikk i den lange reisen fra ideen til en sak og til du kan lese det i avisen. Det er svært mange ledd, maskiner og personer som håndterer produktet på utrolig kort tid.

Det er mye papirer o.l på en
journalists kontor.

1. IDÈ, TIPS ELLER OPPDRAG
Reisen starter med at du har en idé, får inn et tips eller får tildelt en jobb på redaksjonsmøtet.

2. RESEARCH OG AVTALER
Journalisten gjør research, finner case, lager avtaler og forbereder intervju, vinkling og eventuelle fotomuligheter.

3. INTERVJU OG FOTO
Intervjuet kan enten gjøres ved oppmøte, telefon eller mail. Dette avgjør også hva slags bildemateriale du skal bruke. Om du tar de selv, bruker arkivfoto eller illustrasjonsbilder.

4. SKRIVE OG VELGE BILDER
Skrivingen og bildevalget er av den viktigste etappen, men hjelper lite hvis de andre delene ikke blir gjennomført skikkelig. Vær bevisst på vinklingen, oppbygning, innhold og ordvalg. Husk også at bildet skal være med på å forsterke budskapet.

5. KORREKTUR
Dobbeltsjekk om det er skrivefeil, faktafeil, feil navn på personer eller upresise kilder. En undervurdert fase, men viktig for å få en seriøs og profesjonell sak.

6. DESK
Når du anser saken som ferdig sendes den til desken. Her sitter de som bestemmer hvor stor saken skal være, hvilke bilder som skal brukes, hvilken side den skal stå på osv. De skisserer oppsettet til sidene, og sender til typografene.

7. DESIGN
Nå settes tekst og bilde sammen av typografene etter skissene fra desken. Her er marger, fonter, sperring, versaler og tegnsetting stikkord. De klargjør sidene og sender til trykking.

8. TRYKKING
PDF-ene mottas elektronisk og trykkes, stiftes og brettes. I løpet av natten er tusenvis av aviser trykt. Deretter hentes de av budene.

9. DISTRIBUSJON
Tidlig på morgenkvisten reiser det rundt bud og leverer aviser i forretninger og abonnentenes postkasser, slik at vi som lesere får servert nyhetene når vi våkner.

10. FORBRUK
Innen 24 timer er kretsløpet kommet til siste ledd, og starter på nytt. Nå har forbrukerne mottatt det ferdige produktet, nesten uvitende og alt arbeidet som ligger bak sakene de leser.

TENK PÅ DETTE NESTE GANG DU LESER AVISEN!

Snorklipp, shopping og champagne

Onsdag ble jeg innkalt til redaksjonen for å bistå under den formelle åpningen av nye Jessheim Storsenter. Her ble det både snorklipping, kjendiser, shopping og champagne.
Vi har aldri stilt opp så ressurssterke noen gang. Vi var hele tre journalister og fotografer. Han ene hadde kun ansvar for nettet, og publiserte saker og bilder underveis, den andre journalisten skulle ta en prat med butikkeierne, mens jeg skulle finne ut hva kundene syntes, samtidig som vi alle skulle ta generelle bilder og lage koslige småsaker fra hendelser vi så.

Den første timen var det bare pressefolk og VIP-personer som fikk komme inn, deriblant sjefen sjøl: Olav Thon. Langt trangere ble det da senteret ble formellt åpnet, da ble det nesten amerikanske tilstander og fullstendig kaos.

Det første jeg gjorde var å lage tidenes største enquète, med hele ti personer. For den som ikke vet det så er enquète et faguttrykk for det som vi forbinder med "5 på gata", er fransk og betyr henvendelse.

Deretter var jeg med på åpninger av forskjellige butikker, og ble naturlig nok servert både snacks, mat og champagne de fleste steder (jeg lar meg selvfølgelig ikke smøre)

Etter et par timer på senteret dro vi samlet hjem, i håp om å ha bedre bilder, intervjuer og kommentarer enn alle de andre pressefolkene som hadde inntatt Jessheim. Med hundrevis av bilder og titalls intervjuer hadde vi mye å ta av. Noe som resulterte i førstesideoppslag og fire siders dekning inni.

Jeg må si jeg er litt stolt, for foruten mine ti intervjuer med kunder brukte de mitt bilde som helsidebilde. Dette inspirerer selvfølgelig til videre arbeid.

PS. Nå har vi fått nytt redaksjonsrom med 50" flatskjerm og massasjestol.

Redaksjonssekretær

Redaksjonen har en viktig stilling som ofte glemmes, nemlig redaksjonssekretæren. Det er omtrent som poteten, kan brukes til alt.

Vi i redaksjonen har altså en egen sekretær (mamma og barnevakt). Hun har svært mange jobber som ofte blir glemt, men som er viktig. Hun organiserer, tar i mot telefoner, holder styr på hvor og når journalistene skal til ulike tider. Samtidig skriver hun svært mye som vi ikke tenker over. Blant annet alle bursdagshilsner, alt som skjer i helgene, ord om dagen, navnedager, hva som skjedde på denne dagen for 25, 50 og 100 år siden + en spalte som heter Rundt oss.

I dag var redaksjonssekretæren bortreist, og en av journalistene var stedfortreder. Dette gjorde at også jeg fikk litt erfaring med redaksjonssekretær-jobben.

Jeg fikk i oppgave å skrive "Rundt oss", en spalte hvor vi gir et sammendrag fra saker i andre lokalaviser. 5 saker på hver på tilsammen 2500 tegn. Jeg leste ti aviser for å lage sakene (mye jobb).

Dette var en ny erfaring, og en a-ha opplevelse over hvor viktig en sånn stilling er. Så for guds skyld, pass godt på redaksjonssekretæren.

En jobb med kontraster

Som journalist i en lokalavis får du prøvd deg på det meste. Både sport, kultur og nyheter. Fra å dekke ulykker og drap, til konserter og fotballkamper. Denne uken var jeg på det noe spesielle arrangementet Finstad Open. Et yatzymesterskap som samlet hele 100 spillere.

Hvis du er lei av rutiner, slappe dager og ensformig arbeid? Da er journalist ditt nye yrke. For mer varierte arbeidsoppgaver innen så mange sjangere og temaer som en journalist i en lokalavis får prøve seg på, skal du lete lenge etter.
Allikevel bør du takle stress, høyt arbeidstempo, uoversiklig arbeidsdager og mye hardt arbeid. Et godt ekesempel jeg fant på finn.no:

" STILLINGSANNONSE: Liker du skrive lange og dype intervjuer med kjendiser og politikere? Lage spennende featuresaker om ting du aldri kunne få oppleve uten journalistikken, teste mat,vin og produkter gratis og få gi de terningkast etterpå. For å ikke glemme de lange reisene til alle verdenshjørner for å skrive reportasje i ettertid. Drømmer du om dette? Da er ikke dette jobben for deg. Vi trenger flinke folk som kan jobbe hardt og mye, skrive gode saker fra lokalmiljøet og gjøre alt selv. Varden"

YATZYMESTERSKAP
Forrige uke var preget av lokale kjendiser og konserter, denne uken fikk jeg tildelt det noe spesielle oppdraget å dekke Yatzymesterskapet Finstad Open. Jeg hadde prøvd å gjøre meg opp en mening på forhånd hva dette var, og hadde ikke så store forventninger. Og det viste seg at min uvitenhet og fordommer slo feil ut. For da jeg kom dit ble jeg møtt av nesten 100 yatzyspillende personer.

Det var virkelig en positiv overraskelse. Hvor starter man og hvordan vinkler man så en sak om et yatzymesterskap? Her er en liste over hvordan jeg gikk frem:

1. Fant arrangør og ansvarlige for arrangementet. Intervju, fakta og navn



2. Intervju med grunnleggeren som var en av spillerne i år, og har vært med siden 1986



3. Intervju med deltakere, nærmere bestemt en familie på tre genrasjoner samlet



4. En spiller som har deltatt i 10 år, og vunnet 4 år på rad. Hva er hemmeligheten?



5. Vinneren av mesterskapet

Det er viktig å ha en plan før man går i gang med arbeidet ute i felten, slik at du vet hva du vil ha. For tar du alt, så ender du kanskje opp med å ikke ha noe.

Det er også svært viktig å alltid få korrekte navn, alder på barn og bosted.

Det er mange journalister som KUN fokuserer på tekst og intervju, og nesten glemmer å ta bilder. Mens andre ser i søkeren under hele arrangementet, og kommer tilbake uten et eneste navn på blokka. Det er viktig å ha fokus på begge deler, det gjelder å utnytte de virkemidlene man har i mediet.

På jobb med lokale rikskjendiser

Torsdag og fredag har virkelig vært to morsomme dager på jobben. Først dekte jeg show med multimusikeren Stian Carstensen, deretter med vitsedronningen på 84 år, GT-Sara.

Jeg har sagt det tidligere og jeg sier det igjen: En av mange fordeler med å være journalist er at du får gratis inngang på arrangementer og får møte masse spennende mennesker. Det har jeg fått gjort nå.

De to siste dagene har jeg dekt show med både Stian Carstensen og GT-Sara, to lokale helter som også er kjent langt uteover kommunegrensene.

STIAN CARSTENSEN:
Stian Carstensen er multimusiker, og mest kjent med sitt trekkspill i gruppa Framers Market. Torsdag hadde han show som han kalte: "Eidsvolldialekta - en onomatopoetisk bokmålsutflukt", hvor han selv var reiseleder. 150 personer gjestet arrangementet i et knøtt lite og intimt lokale. Latteren satt løst og stemningen på topp under hele forestillingen. Jeg fikk en god plass for å få ålreite bilder. Samtidig var jeg rask på foten og litt strategisk i hvor jeg sto når showet var slutt, slik at jeg fikk pratet med Stian før han måtte dra, noe konkurrenten Romerikes Blad ikke fikk.

1-0 til EUB.

GT-Sara:
Kjent fra både Senkveld, Se og Hør, Rorbua og Frokost TV, Gerd "GT-Sara" Thoreid. I en alder av 84 år reiser hun land og strand rundt og underholder med et reportuar på over 100 vitser. Samtidig som hun synger og spiller på sin gitar. I disse dager har hun både hatt cd-slepp og boklansering, derfor benyttet jeg sjansen til å få et intervju om begivenhetene da hun opptrådte på hjemmebane fredag kveld. Jeg kjenner henne litt fra før, noe som var en fordel da jeg skulle intervjue henne, alt går mye lettere da. Maken til dame har jeg aldri møtt, hun MÅ oppleves.

Som du skjønner har det vært mye latter og moro. I helgen er alvoret tilbake, da har jeg politi og nettvakt som starter 06.30 på morran.

PS. Husk å stille klokka natt til søndag. Hvem vei var det nå igjen? Se eub.no for fasit søndag morgen.

Pressekort

Denne uken ble jeg tatt opp som medlem i Norsk Journalistlag, og har fått mitt eget pressekort som bevis på at jeg er journalist.


Norsk Journalistlag (NJ er en organisasjonen som organiserer "redaksjonelle medarbeidere som har journalistikk som hovedyrke og som i sitt daglige arbeid foretar frie journalistiske vurderinger". NJ har ca 9500 medlemmer, dette er bortimot 100% av landets journalister.

Nå har NJ begynt med opptaksprøver for studenter som ønsker å bli medlem. For noen måneder siden leverte jeg søknad, arbeidsprøver og bevis på at jeg er ansatt i en redaksjon og har journalistikk som hovedyrke.

Arbeidsutvalget innvilget i september søknaden, og jeg er dermed offesielt medlem i Norsk Journalistlag. Som medlem får man nasjonalt og inetrnasjonalt pressekort, fagbladet Journalisten, gunstige forsikringer og fagseminarer.

Dette er et skritt nærmere en karriere i mediebransjen og pressen!

Feilfritt manus

Som journalist har du ansvar for at saken du leverer er skrevet feilfritt. Nå skal jeg gi noen tips til hvordan DU også kan få færre skrivefeil i det du skriver.

TRE PUNKTER FOR FEILFRITT MANUS:
1. ORDBOK. Programvaren som medfølger skriveprogrammet ditt er et godt utgangspunkt for et feilfritt manus.

2. LES. Skriv ut forstørret papirprint, les grundig og marker feil med rødpenn.

3. FÅ HJELP. Tilby en medelev/kollega en kopp kaffe og la den lese manuset. Sjansen er stor for at et friskt hode uten kjennskap til teksten vil avsløre feil.

SLIK LYKKES DU:
- Ta pause før du leser på nytt
- Sitt uforstyrret
- Senk tempoet
- Les gjerne baklengs

HA FOKUS PÅ FØLGENDE:
- Dobbeltsjekk egennavn
- Sjekk overskrifter, ingresser og bildetekster nøye
- Luk ut forkortelser og slang
- Skriv tall korrekt – OBS. Alt opp til tolv skrives med bokstaver

Selvstendig arbeid på kontoret

Fredag 17.10 ble en dag med mange saker og mange telefoner. Men dagen ble allikevel tilbrakt for det meste alene foran pcen på kontoret.

Arbeidsdagen startet allerede 06.00 med "Politirunden" og nettvakt, siden en kollega hadde fri.
På redaksjonsmøtet et par timer senere fikk jeg tildelt flere småjobber gjennom omtaler og pressemeldinger, samtidig som jeg skulle være nettansvarlig.

Siden jeg ikke har førerkort får jeg som oftest tildelt jobber i umiddelbar nærhet, og dette gjaldt også denne dagen. Jeg skulle kun på et intervju i nabobygget, resten av arbeidet kunne utføres fra kontorpulten.

AVSLØRING
Skal jeg avsløre en hemmelighet, så lages nok fler saker enn du tror fra redaksjonslokalet med telefon og internett som medhjelpere. Der gjør man både research og intervju, og bildet finner man i arkivet, uten at vi som lesere nesten merker det. Samtidig får redaksjonene svært mange pressemeldinger som de bare kan kopiere og bruke som sitt eget.
ENKELT, LOVLIG OG VANLIG!

INFORMASJOSNANSVARLIG OG IKKE
Jeg lagde blant annet en sak om at finanskrisen endrer reisevanene til folk. Da kontaktet jeg både OSL, turopratører og SSB. Og da merket jeg forskjellen på en informasjonsansvarlig og daglig leder. De informasjonsansvarlige er så diplomatiske i sine svar at det er kjedelig, mens noen daglige ledere er så kvasse i replikken at det kan få negative konsekvenser.

Som sagt brukte jeg mye av dagen til telefoner og skriving ved pulten, og bildene søkte jeg frem i arkivet. Allikevel var det mer enn nok å sette fingrene i. Dette syntes jeg er bra, for en journalist har det travelt og dessuten går dagene raskere.

Dette lærte jeg i løpet av dagen:

• Bruke telefonen aktivt for å få tak i informasjon


• Bruke pressemeldinger til å lage en egen sak


• Tilpasse journalistikken ulike publiseringesmedier: Nett og avis

LÆRE DEG OGSÅ
De neste ukene kommer jeg til å legge ut en sak hvor jeg referer fra arbeidsdagen og en hvor jeg prøver å lære deg som leser om ulike ting jeg faktisk lærer, gjør eller drar nytte av. Jeg kommer blant annet til å fortelle om ulike genre i journalistikken, hvordan man lager saker tilpasset ulike medier, programvaren man bruker i redaksjonen, de ulike rollene, prosessen fra ide og til trykt avis + MYE MER.

SÅ FØLG MED!

Journalistens beste venner

I denne artikkelen skal du få bli bedre kjent med journalistens beste venner og verktøy. Noe av dette skaper forskjellen mellom en god og dårlig journalist.


Penn og papir: Alle forbinder journalister med blokk og en penn mellom hendene. Og det er det en grunn til! For selv om vi lever i 2008 så har verken laptop eller lydopptaker tatt over stillingen for penn og papir ute i felten. Hvor viktig dette er merker man først når man ikke har dette tilgjengelig. For da sitter man der veldig handicapped og prver intens å huske det som blir sagt.



Kamera: Et raskt, hardført og helst vanntett speilreflekskamera er tingen når man er fotojournalist. Ute i all salgs vær, løpende i klynge sammen med et stort pressekorps eller en hendelse som er over i løpet av 0,5 sek. Men det gjelder å være forberedt. Ha kameraet alltid klart, nyladede batterier og tomt minnekort. Da er du rustet for en dag på jobb.



Telefonen: Det er bra vi ikke betaler telefonregningen selv, for det er over 100 telefoner hver dag i den lille redaksjonen. Det er journalistens nest beste venn, og den sparer oss for mye tid. Et raskt søk i telefonkatalogen og et par tastetrykk så er du i kontakt med hvem som helst i hele verden, og får svar direkte i motsetning til e-post. Her gjøres svært mange av intervjuene, bildene er ofte fra arkivet.


Nettverk:Bli kjent med mange, prat med dem og bruk de for hva de er verdt. Disse fungerer som dine "disipler" og gir deg tips eller stiller opp hvis du trenger hjelp eller informasjon. Enten det er politiker, politimann eller bonde. Start allerede nå med å samle personer til ditt nettverk, noe du får brukt for uansett i livet.


Nysgjerrighet, oppmerksomhet og kunnskap: Vær på vakt hele tiden. Plutselig ser, hører eller leser du noe. Før du vet ordet av det har du en stjernesak rett foran deg. Samtidig er det en STOR fordel å vite mye om ALT. Politikk, kultur, sport, språk, samfunn, historie...alt er bra å kunne, du kommer til å få bruk for det en dag uansett.

Fullt kaos er også lærerikt

Klokken er 06.15 søndag morgen. Jeg står opp og gjør meg klar for nettvakt. Etter en rolig dag på lørdag, så jeg frem til en like rolig søndag. Men slik ble det ikke.

Før jeg ringte politiet sjekket jeg alle andre nettaviser for å se hva som hadde skjedd i løpet av natten. Da flashet den ene forsiden etter den andre mot meg. Det hadde vært skandale på Clarion Gardermoen, 40 diabetikere til sykehus. Jeg hev meg rundt og ringte både politi, ambulansesentralen og vaktsjefen i avisen. Jeg fikk publisert en sak basert på egne tilbakemeldinger fra telefonene og klipp og lim fra andre aviser (noe som er vanlig og lovlig).
Mens jeg skrev, leste og publiserte for harde livet, gikk det nok en gang full alarm.

Politiradion sto rødglødende på skrivebordet mitt. Det var blitt STORBRANN I NANESTAD. Hva gjør man i en slik situasjon? Her gjaldt det å holde hodet kaldt, men samtidig gjøre de riktige tingene så raskt som mulig. Jeg hev meg over telefonen og ringte en av journalistene som bor i Nannestad. Han lå naturlig nok og sov, men tok jobben med å reise til stedet. Mens han var på vei, ringte jeg 110-sentralen, lensmannen i Nannestad og bekjente jeg visste var i nærheten.
Nå hadde jeg fått folk på jobben og informasjon nok til å legge ut en sak på nettet. Etterhvert tikket det inn mobilbilder og tilbakemeldinger fra stedet med nye opplysninger.


Svetten piplet, mens jeg skrev og skrev for harde livet. Det hadde gått 2 timer og vakta var egentlig over, men her gjaldt det å stå på. Det kom samtidig nye meldinger om matforgiftningsskandalen på Gardermoen.

Denne morgenen var virkelig travel og kaotisk, og jeg lærte mye. Og hadde kanskje gjort ting annerledes neste gang. Allikevel syntes de garva journalistene og sjefen i avisen at jeg gjorde en god jobb.

Skal jeg være helt ærlig, så var det veldig gøy.

Pangstart!

Etter å ha vært utplassert i Eidsvoll Ullensaker Blad har opplevelsene stått i kø, både med nye erfaringer og arbeidsoppgaver. Jeg har nesten måtte klype meg litt i armen og lurt på om jeg har havnet i Se og Hør istedenfor lille Eidsvoll Ullensaker Blad. Grunnen er at på under 3 uker har jeg møtt like mange kjendiser, en av de var tilogmed kongelig.

YLVIS

Det startet først med dekningen av showet Ylvis 3 i Ullensaker Kulturhus. Dette var hylende morsomt, samtidig som jeg fikk gratis inngang. Dette er en av fordelen med denne jobben. Ylvisbrødrene er jo superaktuelle med blant annet det nye japaninspirerte programmet "Ylvis møter veggen" som har blitt en suksess.

GAUTE

Uken etter var det nye kjendiser som skulle intervjues og fotograferes. Denne gangen var det brummunddølen Gaute Ormåsen som hadde konsert. Mest kjent fra Idol, men nå også som Marius i Hotel Cæsar og danseløve i "Skal vi danse". Her måtte jeg trenge meg gjennom hundrevis av gale fjortisjenter på jakt etter bilde, klem og autografer.

METTE-MARIT

Som om ikke det var nok, så kom selve høydepunktet fredag 26. september. Da var det nemlig åpning av Romsaasparken og Rullatorfestival på Jessheim, med selveste Mette-Marit som gjest. Dette blir det selvfølgelig oppstyr av. Så der sto jeg da, med penn, papir, to kameraer og lange telelinser på jakt etter det perfekte bilde. Men jeg var ikke alene. For når de kongelige er ute på tur, følger en horde av journalister. Der var både tysk TV, svensk TV, NRK, TV2, Tv Romerike, Se og Hør, Her og Nå, VG, Dagbladet, Romerikes Blad og meg fra Eidsvoll Ullensaker Blad. Det gikk allikevel bra, jeg presset meg frem og fikk både pratet med henne og over 500 bilder.

Jeg elsker jobben, og gleder meg til fortsettelsen. Hva blir det neste? George W.Bush?