Klokken er 06.15 søndag morgen. Jeg står opp og gjør meg klar for nettvakt. Etter en rolig dag på lørdag, så jeg frem til en like rolig søndag. Men slik ble det ikke.
Før jeg ringte politiet sjekket jeg alle andre nettaviser for å se hva som hadde skjedd i løpet av natten. Da flashet den ene forsiden etter den andre mot meg. Det hadde vært skandale på Clarion Gardermoen, 40 diabetikere til sykehus. Jeg hev meg rundt og ringte både politi, ambulansesentralen og vaktsjefen i avisen. Jeg fikk publisert en sak basert på egne tilbakemeldinger fra telefonene og klipp og lim fra andre aviser (noe som er vanlig og lovlig).
Mens jeg skrev, leste og publiserte for harde livet, gikk det nok en gang full alarm.
Politiradion sto rødglødende på skrivebordet mitt. Det var blitt STORBRANN I NANESTAD. Hva gjør man i en slik situasjon? Her gjaldt det å holde hodet kaldt, men samtidig gjøre de riktige tingene så raskt som mulig. Jeg hev meg over telefonen og ringte en av journalistene som bor i Nannestad. Han lå naturlig nok og sov, men tok jobben med å reise til stedet. Mens han var på vei, ringte jeg 110-sentralen, lensmannen i Nannestad og bekjente jeg visste var i nærheten.
Nå hadde jeg fått folk på jobben og informasjon nok til å legge ut en sak på nettet. Etterhvert tikket det inn mobilbilder og tilbakemeldinger fra stedet med nye opplysninger.
Svetten piplet, mens jeg skrev og skrev for harde livet. Det hadde gått 2 timer og vakta var egentlig over, men her gjaldt det å stå på. Det kom samtidig nye meldinger om matforgiftningsskandalen på Gardermoen.
Denne morgenen var virkelig travel og kaotisk, og jeg lærte mye. Og hadde kanskje gjort ting annerledes neste gang. Allikevel syntes de garva journalistene og sjefen i avisen at jeg gjorde en god jobb.
Skal jeg være helt ærlig, så var det veldig gøy.
Før jeg ringte politiet sjekket jeg alle andre nettaviser for å se hva som hadde skjedd i løpet av natten. Da flashet den ene forsiden etter den andre mot meg. Det hadde vært skandale på Clarion Gardermoen, 40 diabetikere til sykehus. Jeg hev meg rundt og ringte både politi, ambulansesentralen og vaktsjefen i avisen. Jeg fikk publisert en sak basert på egne tilbakemeldinger fra telefonene og klipp og lim fra andre aviser (noe som er vanlig og lovlig).
Mens jeg skrev, leste og publiserte for harde livet, gikk det nok en gang full alarm.
Politiradion sto rødglødende på skrivebordet mitt. Det var blitt STORBRANN I NANESTAD. Hva gjør man i en slik situasjon? Her gjaldt det å holde hodet kaldt, men samtidig gjøre de riktige tingene så raskt som mulig. Jeg hev meg over telefonen og ringte en av journalistene som bor i Nannestad. Han lå naturlig nok og sov, men tok jobben med å reise til stedet. Mens han var på vei, ringte jeg 110-sentralen, lensmannen i Nannestad og bekjente jeg visste var i nærheten.
Nå hadde jeg fått folk på jobben og informasjon nok til å legge ut en sak på nettet. Etterhvert tikket det inn mobilbilder og tilbakemeldinger fra stedet med nye opplysninger.
Svetten piplet, mens jeg skrev og skrev for harde livet. Det hadde gått 2 timer og vakta var egentlig over, men her gjaldt det å stå på. Det kom samtidig nye meldinger om matforgiftningsskandalen på Gardermoen.
Denne morgenen var virkelig travel og kaotisk, og jeg lærte mye. Og hadde kanskje gjort ting annerledes neste gang. Allikevel syntes de garva journalistene og sjefen i avisen at jeg gjorde en god jobb.
Skal jeg være helt ærlig, så var det veldig gøy.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar