Mye jobb, julebord og seminar

Både torsdag, fredag og hele helgen har gått med til hardt arbeid på mange forskjellige jobber, julebord og seminar i EUB.

TORSDAG:

Julemarked: Tekst og foto fra julemarkedet til VG2 MK ved Nannestad VGS.
Gjermå Energi: Sak fra ansatte som møtes hver måned til fest, selv om bedriften ble lagt ned for 10 år siden.

Torbjørn Dyrud: Jazzkonsert med en proff improvisasjonspianist og cd-slipp.

FREDAG:

Utplassering på dagtid: Skrev og leverte sakene jeg dekte torsdag kveld.

Julegrantenning: Dekning av julegrantenning på Råholt Senter.

Otto Jespersen: Show med Otto i Ullensaker Kulturhus. Tamt, tørt og trist! Terningkast 2!

LØRDAG:

Seminar: Kurs om EUB sin opprettelse av nytt kontor på Jessheim, og forbedringspotensiale.

Julebord: Etter seminaret var det 4-retters middag, fritt med drikke, dans og overnatting på Lygnaseter.

SØNDAG:

Juleslakt: Sak fra Eidsvoll Bygdetun sin tilbredning av julemat og slakting av gris.

Detektiv - etterforskende journalistikk

Denne uken kom jeg over et spor, noe som ledet meg inn i en ny verden. Jeg gikk fra å være kulturjournalist til hemmelighetsfull detektiv med etterforskende journalistikk på dagsorden.

Jeg er på butikken og står i kø for å betale. Foran meg står kunden og prater med personalet i kassen. De aner fred og ingen fare, og avslører et par opplysninger jeg merket meg. Av hensyn til kilder og sakens nyhetsverdi kan jeg ikke avsløre hva saken gjelder, men fortelle mer generelt om hvordan jeg gikk frem.

Samtalen jeg overhørte på butikken satt meg på sporet og jeg fikk blod på tann. Jeg hev meg over datamaskinen da jeg kom hjem. Søkte meg igjennom søkemotorer, registere, statstikk, kommunale rapporter og dokumenter osv. Dette ga meg et par nye ledetråder om både personer, forhistorie og selve saken.

Etter et par dager hadde jeg lest gjennom hundrevis av sider og tatt titalls telefoner. Jeg var stadig nærmere en løsning. Fler detaljer og opplysninger virkelig kunne bruke videre dukket opp. Problemet var nå: Hvordan skal jeg få bevis?

Jeg spurte og gravde i mange bedrifter og organisasjoner, men alle var like diplomatiske og redd for å si noe feil. De bare sa: Det ønsker ikke jeg uttale meg om, jeg er ikke rett person til å svare på dette eller dette kjenner jeg ikke til.

Alle disse svarene avslører egentlig at de faktisk vet noe de holder tilbake, men jeg har allikevel ikke noe jeg kan ta dem på, skriftelig dokumentasjon eller andre fellende bevis. Allikevel klarer jeg stadig lirke ut nye ledetråder som drar saken videre.

Lenger enn dette har jeg ikke kommet foreløpig. Det er tidkrevende, spennende og utfordrende. Selv om jeg skulle mislykkes i denne saken, er det en utrolig erfaring. Stikkordet er å ikke gi seg, men dette hjelper den journalistiske teften meg til å ikke gjøre.

Svar på oppgave

1. PUNKTVIS FREMSTILLING AV UTVILINGEN SIDEN 1990:
- Fra analoge kameraer med film og fremkalling til superraske kameraer med enorm minnebrikke.
- Internett som kilde og oppslagsverk
- Datamaskin og programvare har blitt mindre, billigere, raskere og mer brukervennelige
- Fra brev til sms og epost
- Mobiltelefon er helt vanlig
- Alt kan gjennomføres raskere grunnet teknologien
- NYTT MEDIUM: Internett --> Nettavis og Wap
- Nye krav til journalistikken:Høyere terskel for hva som aksepteres
- Fra fullformat til tabloidformat
- Tabloidisering av journalistikken: (k-journalistikk) Krig, katastrofe, klima, krise osv.
- Globalisering (ikke hatt så stor påvirkning, grunnet vi er lokalavis)

2. VIRKEMIDLER FOR Å FÅ OPPMERKSOMHET:
- Store overskrifter med versaler
- Tilspisset budskap i tittel og ingress
- Store og oppsiktsvekkende bilder
- Strategisk plassering og omfang i avisen. Forside, midtside, dobbeltside osv.
- Spille på folks følelser i tekst og bilde
- Vinkling og oppbygning av saken
- Faktabokser og uthevede sitater

3. TILPASNING AV SAK TIL ULIKE MEDIER: PAPIR VS. NETTAVIS
- Avsløre mindre, men skape mer nysgjerrighet til å klikke videre i nettavisen
- Kortere ingress, brødtekst og avsnitt på nett fremfor papir.
- Uthevede sitater på nett for å lede blikket videre, vanskligere å lese på skjerm.
- Ofte enklere språk på nett enn avis
- Har ofte fler detaljer i papiravisen
- Bildene må komprimeres og beskjæres for å brukes på nett.
- på nett bruker man hyperlenker til lignende saker eller kilder, noe som ikke er mulig i papiravisen.

Smi mens liket er varmt

"Smi mens liket er varmt", slik lyder Øystein Sunde sin sang om journalistenes råskap. Denne helgen har jeg opplevd medaljens bakside. Jeg har vært på en ulykke.

Jeg har vel og merke ikke vært på noen dødsulykker, men allikevel er det en uvant opplevelse å løpe rundt ambulansepersonell og skadede personer med et kamera.

Allikevel må man ta det som en jobb og prøve å skåne seg selv og gjennomføre oppdraget på en profesjonell måte. Det gjelder å holde følelsene utenfor og kun tenke på å presentere nyheten på best mulig måte. Syntes du det virker brutalt? Svaret er kanskje ja, men jobben må gjøres for at forbrukerne skal få lese om nyheten.

Et dilemma og ny erfaring ved ulykker er det etiske. Hva skal man skrive og ikke, hvor langt kan man gå med bildene? Dette er vanskelige spørsmål mange ganger, og ofte går journalistene for langt.

Det er en hårfin balanse mellom å presentere hendelsen på en skikkelig måte og tabloidisere det, samtidig som man skal beskytte offeret sin identitet o.l. Man må derfor aldri vise skiltnummer, ansiktet til offeret eller lignende.

Man må allikevel ikke bli redd, passiv eller feig. Da går det utover journalistikken og man blir fort veldig nøktern, noe som også slår negativt ut.

Jeg skal innrømme at det ikke er koselig å høre melding om ulykke på politiradioen og rykke ut med kamera, penn, papir og refleksvest. På vei til ulykken kommer det stadig nye medlinger på radioen og du danner deg et bilde av hva du møter. Du vet aldri hva du møter og kommer til, noe som er en stor utfordring.

For å se positivt på det så er det litt spennende, actionfylt og krydder i hverdagen.

OBS. Alle bildene er ikke fra i helgen, men er bilder fra saker jeg har dekt.

Den lange reisen idè til ferdig avis

I dag var det en helt vanlig dag på jobben. Og i stedet for å referere fra dette skal du få et nærmere innblikk i den lange reisen fra ideen til en sak og til du kan lese det i avisen. Det er svært mange ledd, maskiner og personer som håndterer produktet på utrolig kort tid.

Det er mye papirer o.l på en
journalists kontor.

1. IDÈ, TIPS ELLER OPPDRAG
Reisen starter med at du har en idé, får inn et tips eller får tildelt en jobb på redaksjonsmøtet.

2. RESEARCH OG AVTALER
Journalisten gjør research, finner case, lager avtaler og forbereder intervju, vinkling og eventuelle fotomuligheter.

3. INTERVJU OG FOTO
Intervjuet kan enten gjøres ved oppmøte, telefon eller mail. Dette avgjør også hva slags bildemateriale du skal bruke. Om du tar de selv, bruker arkivfoto eller illustrasjonsbilder.

4. SKRIVE OG VELGE BILDER
Skrivingen og bildevalget er av den viktigste etappen, men hjelper lite hvis de andre delene ikke blir gjennomført skikkelig. Vær bevisst på vinklingen, oppbygning, innhold og ordvalg. Husk også at bildet skal være med på å forsterke budskapet.

5. KORREKTUR
Dobbeltsjekk om det er skrivefeil, faktafeil, feil navn på personer eller upresise kilder. En undervurdert fase, men viktig for å få en seriøs og profesjonell sak.

6. DESK
Når du anser saken som ferdig sendes den til desken. Her sitter de som bestemmer hvor stor saken skal være, hvilke bilder som skal brukes, hvilken side den skal stå på osv. De skisserer oppsettet til sidene, og sender til typografene.

7. DESIGN
Nå settes tekst og bilde sammen av typografene etter skissene fra desken. Her er marger, fonter, sperring, versaler og tegnsetting stikkord. De klargjør sidene og sender til trykking.

8. TRYKKING
PDF-ene mottas elektronisk og trykkes, stiftes og brettes. I løpet av natten er tusenvis av aviser trykt. Deretter hentes de av budene.

9. DISTRIBUSJON
Tidlig på morgenkvisten reiser det rundt bud og leverer aviser i forretninger og abonnentenes postkasser, slik at vi som lesere får servert nyhetene når vi våkner.

10. FORBRUK
Innen 24 timer er kretsløpet kommet til siste ledd, og starter på nytt. Nå har forbrukerne mottatt det ferdige produktet, nesten uvitende og alt arbeidet som ligger bak sakene de leser.

TENK PÅ DETTE NESTE GANG DU LESER AVISEN!

Snorklipp, shopping og champagne

Onsdag ble jeg innkalt til redaksjonen for å bistå under den formelle åpningen av nye Jessheim Storsenter. Her ble det både snorklipping, kjendiser, shopping og champagne.
Vi har aldri stilt opp så ressurssterke noen gang. Vi var hele tre journalister og fotografer. Han ene hadde kun ansvar for nettet, og publiserte saker og bilder underveis, den andre journalisten skulle ta en prat med butikkeierne, mens jeg skulle finne ut hva kundene syntes, samtidig som vi alle skulle ta generelle bilder og lage koslige småsaker fra hendelser vi så.

Den første timen var det bare pressefolk og VIP-personer som fikk komme inn, deriblant sjefen sjøl: Olav Thon. Langt trangere ble det da senteret ble formellt åpnet, da ble det nesten amerikanske tilstander og fullstendig kaos.

Det første jeg gjorde var å lage tidenes største enquète, med hele ti personer. For den som ikke vet det så er enquète et faguttrykk for det som vi forbinder med "5 på gata", er fransk og betyr henvendelse.

Deretter var jeg med på åpninger av forskjellige butikker, og ble naturlig nok servert både snacks, mat og champagne de fleste steder (jeg lar meg selvfølgelig ikke smøre)

Etter et par timer på senteret dro vi samlet hjem, i håp om å ha bedre bilder, intervjuer og kommentarer enn alle de andre pressefolkene som hadde inntatt Jessheim. Med hundrevis av bilder og titalls intervjuer hadde vi mye å ta av. Noe som resulterte i førstesideoppslag og fire siders dekning inni.

Jeg må si jeg er litt stolt, for foruten mine ti intervjuer med kunder brukte de mitt bilde som helsidebilde. Dette inspirerer selvfølgelig til videre arbeid.

PS. Nå har vi fått nytt redaksjonsrom med 50" flatskjerm og massasjestol.