Smi mens liket er varmt

"Smi mens liket er varmt", slik lyder Øystein Sunde sin sang om journalistenes råskap. Denne helgen har jeg opplevd medaljens bakside. Jeg har vært på en ulykke.

Jeg har vel og merke ikke vært på noen dødsulykker, men allikevel er det en uvant opplevelse å løpe rundt ambulansepersonell og skadede personer med et kamera.

Allikevel må man ta det som en jobb og prøve å skåne seg selv og gjennomføre oppdraget på en profesjonell måte. Det gjelder å holde følelsene utenfor og kun tenke på å presentere nyheten på best mulig måte. Syntes du det virker brutalt? Svaret er kanskje ja, men jobben må gjøres for at forbrukerne skal få lese om nyheten.

Et dilemma og ny erfaring ved ulykker er det etiske. Hva skal man skrive og ikke, hvor langt kan man gå med bildene? Dette er vanskelige spørsmål mange ganger, og ofte går journalistene for langt.

Det er en hårfin balanse mellom å presentere hendelsen på en skikkelig måte og tabloidisere det, samtidig som man skal beskytte offeret sin identitet o.l. Man må derfor aldri vise skiltnummer, ansiktet til offeret eller lignende.

Man må allikevel ikke bli redd, passiv eller feig. Da går det utover journalistikken og man blir fort veldig nøktern, noe som også slår negativt ut.

Jeg skal innrømme at det ikke er koselig å høre melding om ulykke på politiradioen og rykke ut med kamera, penn, papir og refleksvest. På vei til ulykken kommer det stadig nye medlinger på radioen og du danner deg et bilde av hva du møter. Du vet aldri hva du møter og kommer til, noe som er en stor utfordring.

For å se positivt på det så er det litt spennende, actionfylt og krydder i hverdagen.

OBS. Alle bildene er ikke fra i helgen, men er bilder fra saker jeg har dekt.