Jeg var på to frilansoppdrag torsdag som jeg renskrivde, samtidig som Anniken kom innom og jeg hadde intervjuavtale og lagde sak om et kor. En travel dag på jobb nok en gang.
Dagen startet som vanlig med morgenmøte med briefing og fordeling av oppgaver. Jeg fikk tildelt kun ett nytt oppdrag: Gospelkoret Vivace trenger medlemmer og lokker med gratis sommertur. Jeg måtte derfor gjøre research, skaffe intervjuavtale og få tatt gode bilder. Dette gikk heldigvis greit, og var et enkelt og dagligdags oppdrag.
Resten av dagen gikk med til renskriving av to saker jeg dekte kvelden i forveien. Dene ene saken var fra Barnas kommunestyre i Eidsvoll, og den andre var fra Eidsvollmesterskapet i fotballkunnskap. Begge sakene var hentet inn ferdig på forhånd med bilder, så var bare å renskrive, velge ut bilder og legge inn i systemet.
Innimellom alt dette var det møte med vår kjære lærer Annicken, samtidig som Hurdølingen Tore Ruud Hofstad gikk VM-stafett og ble verdensmester. Dette ble fulgt av hele redaksjonen på flatskjermen. Kanskje fikk vi en opplslagssak?
Jeg fikk også noen jobber i helga, og startet "forhanlingene" med sommerjobbene og mitt ansvar som nettvakt, noe jeg kommer tilbake til.
27. feb. 2009
14. feb. 2009
Vinterferie og fremtidstanker
Siste dagen før vinterferien produserte jeg mange saker og bilderigg for nett. Jeg vil også benytte anledningen til å reflektere over hva jeg ønsker gjøre i fremtiden, og oppfordrer andre bloggere til å gjøre det samme.
14.02.2009
- 3 i forbifarten: Vinterferie
- Eidsvoll omsorgssenter får piano av Lions Club
- "-Endelig hører vi ordføreren" teleslynge i kommunestyresalen
- Juletrevandalist - 17-åring fra Eidsvoll straffet for å ha tent på og hogget ned juletrær i Harstad sentrum
- Bilderigg: Solskinnsdag i Eidsvoll sentrum
Fremtidsplaner
I første omgang skal jeg i alle fall gå VG3 Medier og kommunikasjon på Nannestad videregående, og fortsette som frilanser i EUB. I septemtember blir jeg endelig 18 år, og nye muligheter åpner seg. Særlig å få egen bil vil gjøre det enklere å ta på meg flere jobber, og kan da også ta vikariater og vakter i avisen.
Hva gjør jeg etter VGS?
Per dags dato er drømmen å starte eget firma, og være selvstendig næringsdrivende som frilanser. Jeg vet at det blir knalltøft og på grensen til umulig, men med mye pågangsmot og arbeidsvilje håper jeg å klare det.
Jeg er desverre ikke veldig motivert for flere år på skolebenken foreløpig, men ønsker å ta en bachlor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo eller Volda om noen år. Mange har anbefalt meg å få litt mer erfaring før jeg setter meg på skolebenken på journalistikkhøgskolen, mens andre advarer mot å begynne å jobbe og gjøre seg avhengig av en inntekt. Men mye kan skje på ett år, så hva som skjer får tiden vise.
14.02.2009
- 3 i forbifarten: Vinterferie
- Eidsvoll omsorgssenter får piano av Lions Club
- "-Endelig hører vi ordføreren" teleslynge i kommunestyresalen
- Juletrevandalist - 17-åring fra Eidsvoll straffet for å ha tent på og hogget ned juletrær i Harstad sentrum
- Bilderigg: Solskinnsdag i Eidsvoll sentrum
Fremtidsplaner
I første omgang skal jeg i alle fall gå VG3 Medier og kommunikasjon på Nannestad videregående, og fortsette som frilanser i EUB. I septemtember blir jeg endelig 18 år, og nye muligheter åpner seg. Særlig å få egen bil vil gjøre det enklere å ta på meg flere jobber, og kan da også ta vikariater og vakter i avisen.
Hva gjør jeg etter VGS?
Per dags dato er drømmen å starte eget firma, og være selvstendig næringsdrivende som frilanser. Jeg vet at det blir knalltøft og på grensen til umulig, men med mye pågangsmot og arbeidsvilje håper jeg å klare det.
Jeg er desverre ikke veldig motivert for flere år på skolebenken foreløpig, men ønsker å ta en bachlor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo eller Volda om noen år. Mange har anbefalt meg å få litt mer erfaring før jeg setter meg på skolebenken på journalistikkhøgskolen, mens andre advarer mot å begynne å jobbe og gjøre seg avhengig av en inntekt. Men mye kan skje på ett år, så hva som skjer får tiden vise.
11. feb. 2009
Oppgave 3: Drøfting av bilderedigering
Tema og yrke: Tekst, Journalist
Scenario: En pizzaprodusent har laget en landsdekkende reklamekampanje som er svært kontroversiell med henhold til bilderedigering. Pizzaprodusenten har gitt sitt reklamebyrå frie tøyler til å skape en kampanje som alle skal legge merke til, og har skapt en ny standard. En pressemelding har kommet dumpende inn i redaksjonen hvor kampanjen presenteres som en verdensnyhet, og mange i redaksjonen blir revet med og vil lage oppslagssak på hendelsen.
1) Hvordan vil du som journalist angripe en kommersiell kampanje og holde deg innenfor reglene for tekstreklame?
Utdrag fra Tekstreklameplakaten:
"Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.”
Her gjelder det altså å trå varsomt, og ikke falle for fristelsen for en nesten ferdigskrevet sak. For det første er det viktig å huske hva produsenten ønsker med å få omtale, og være svært kritisk til det de sier og skriver. Før du vet ordet av det har du blitt levende offer for gratis reklame på redaksjonell plass. Stikkordet er altså å være bevisst, nøktern og kritisk fra tipset kommer inn og til den eventuelt står på trykk.
I mange tilfeller er det viktig å reflektere over produsentens budskap og om det har noen nyhetsverdi. Hvis du mener den har det er det viktig å prøve å finne en god vinkling, flere kilder og måter å illustrere saken, hvor ”saken” kommer i fokus fremfor bedriften.
Svært mange redaksjoner får tilsendt pressemeldinger med sitater, fakta og ferdige bilder fra nyhetsbyråer. Dette er utrolig fristende for en liten redaksjon i pengenød. Det de ikke vet er at mange nyhetsbyråer egentlig er PR-byråer som får betalt av produsentene for å skrive saker med positiv omtale eller snikreklame for deres produkter. Et eksempel på dette er Newswire.
Hvis man nå har kommet frem til at det er verdt å skrive om kampanjen, funnet en kritisk vinkling og gode kilder er det viktig å balansere både siteringen og språkbruken. Objektiviteten er faktisk viktigere enn noen gang når man skriver saker i den ”redaksjonelle gråsonen”, det gjelder også ordvalg. Prøv å bruke nøytrale ord, fremfor svært positive/negative.
Unngå også logoer og uhemmet skryt av produkter, positive virkninger og priser er FYFY. Da kan man jo bare legge ned markedsavdelingen.
2) Journalister må mer enn andre holde tunga rett i munnen når det gjelder å vurdere sakene de skriver. I en situasjon som denne vil all reklame være god reklame for kampanje-avsender, og dette vet journalisten. To minutters innslag på NRK vil raskt regnes om i reklamekroner i millionklassen. Ethvert redaksjonelt innslag i blader og aviser vil tilsi det samme. Tenk deg hvordan du vil angripe saken og gi en begrunnelse for ditt valg.Vil du som journalist ha en annerledes styrke med bakgrunn fra Medier og kommunikasjon?
Oppgave 1 og 2 drøfter mange av de samme problemstillingene, allikevel er det mange viktige punkt man aldri får gjentatt nok.
”All PR er god PR” heter det, men stemmer egentlig dette? Jeg mener svaret er nei, men en omtale vil uansett skape blest rundt selskapet på den ene eller andre måten. I høst lagde jeg den ene uken sak om Finsbråten som vant NM for flere av sine produkter. Her fikk de stort bilde med både jubel, skryt, logo og produkter. Tre dager senere lagde jeg sak om at det var Salmonella i noen av produktene, og at produksjonen måtte stoppes og produktene trekkes tilbake. Her gikk sannsynligvis vinninga opp i spinninga.
Et kritisk syn og vinkling er også viktig. For eksempel med pizzaprodusenten som har manipulert bildene sine til det nesten ugjenkjennelige, og slagord som er så spisset at det ikke er dekning for det. Da er det kanskje lurt å benytte polarisering, slik at ytterpunktene og kontrastene møtes med ulike meninger og ”interesser”.Da får man en balansert og kritisk vinkling, som kan fungere som en nyhetssak.
Eller man kunne vinklet det mot metodene og det nyskapende ved kampanjen, og hvordan markedsføringen utvikles uten at det fokuseres på produsenten. Her kunne andre byråer og PR-eksperter uttalt seg sammen med det aktuelle byrået.
En absolutt fordel med å ha gått på MK er at man endelig får bruk for all teorien man har pløyd igjennom i Mediekommunikasjonsfaget. For her har vi blitt drillet og rustet for yrker både i reklame, informasjon, PR og journalistikkbransjen. Vi vet derfor hva hensiktene og interessene for alle parter er, og er nok derfor ekstra på vakt når et selskap, informasjonsansvarlig eller lignende er ute og vil stjele spalteplass. Dette er også en av årsakene til at veteran-journalister ender opp som rike mediekonsulenter eller informasjonssjefer.
3) Arbeidskontrakten din sier at du også må lage saker som skal publiseres på internett, på hvilken måte vil du produsere denne saken for de forskjellige kanalene?
Siden jeg er skrivende journalist vil det være naturlig å tilpasse saken for papir- og nettavis.
På nettsaken ville jeg tabloidisert, forkortet og prøvd å skape debatt. Samtidig som forbruker- og underholdningsjournalistikken kan gå mye ”lengre” på nett enn i papiravis. Jeg ville benyttet de interaktive mulighetene og fått leserne til å fortelle hva de mener om metodene som er benyttet i kampanjen, og kanskje en avstemning hvor de kunne stemme over hvordan de ville blitt ”påvirket” eller mener om de nye metodene. Hvis mulig kunne man fått tak i før og etter bilde, sammen med tidligere kampanjer og dannet en bildeserie. Jeg ville spisset saken med kun de saftigste sitatene og unngått lange og tunge avsnitt. Alle virkemidler på nett er til for å skape klikk og dra leserne så langt ”inn” som mulig.Samtidig ville jeg skapt nysgjerrighet blant leserne, slik at de vil lese hovedsaken i papiravisa.
I papiravisa ville det være en mer omfattende sak med flere kilder, mer historie/fakta, informasjon og refleksjon sammen med en kritisk og objektiv vinkling. Her skal alle få uttale seg, og skape en balansert og grundig presentasjon av saken.
Scenario: En pizzaprodusent har laget en landsdekkende reklamekampanje som er svært kontroversiell med henhold til bilderedigering. Pizzaprodusenten har gitt sitt reklamebyrå frie tøyler til å skape en kampanje som alle skal legge merke til, og har skapt en ny standard. En pressemelding har kommet dumpende inn i redaksjonen hvor kampanjen presenteres som en verdensnyhet, og mange i redaksjonen blir revet med og vil lage oppslagssak på hendelsen.
1) Hvordan vil du som journalist angripe en kommersiell kampanje og holde deg innenfor reglene for tekstreklame?
Utdrag fra Tekstreklameplakaten:
"Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.”
Her gjelder det altså å trå varsomt, og ikke falle for fristelsen for en nesten ferdigskrevet sak. For det første er det viktig å huske hva produsenten ønsker med å få omtale, og være svært kritisk til det de sier og skriver. Før du vet ordet av det har du blitt levende offer for gratis reklame på redaksjonell plass. Stikkordet er altså å være bevisst, nøktern og kritisk fra tipset kommer inn og til den eventuelt står på trykk.
I mange tilfeller er det viktig å reflektere over produsentens budskap og om det har noen nyhetsverdi. Hvis du mener den har det er det viktig å prøve å finne en god vinkling, flere kilder og måter å illustrere saken, hvor ”saken” kommer i fokus fremfor bedriften.
Svært mange redaksjoner får tilsendt pressemeldinger med sitater, fakta og ferdige bilder fra nyhetsbyråer. Dette er utrolig fristende for en liten redaksjon i pengenød. Det de ikke vet er at mange nyhetsbyråer egentlig er PR-byråer som får betalt av produsentene for å skrive saker med positiv omtale eller snikreklame for deres produkter. Et eksempel på dette er Newswire.
Hvis man nå har kommet frem til at det er verdt å skrive om kampanjen, funnet en kritisk vinkling og gode kilder er det viktig å balansere både siteringen og språkbruken. Objektiviteten er faktisk viktigere enn noen gang når man skriver saker i den ”redaksjonelle gråsonen”, det gjelder også ordvalg. Prøv å bruke nøytrale ord, fremfor svært positive/negative.
Unngå også logoer og uhemmet skryt av produkter, positive virkninger og priser er FYFY. Da kan man jo bare legge ned markedsavdelingen.
2) Journalister må mer enn andre holde tunga rett i munnen når det gjelder å vurdere sakene de skriver. I en situasjon som denne vil all reklame være god reklame for kampanje-avsender, og dette vet journalisten. To minutters innslag på NRK vil raskt regnes om i reklamekroner i millionklassen. Ethvert redaksjonelt innslag i blader og aviser vil tilsi det samme. Tenk deg hvordan du vil angripe saken og gi en begrunnelse for ditt valg.Vil du som journalist ha en annerledes styrke med bakgrunn fra Medier og kommunikasjon?
Oppgave 1 og 2 drøfter mange av de samme problemstillingene, allikevel er det mange viktige punkt man aldri får gjentatt nok.
”All PR er god PR” heter det, men stemmer egentlig dette? Jeg mener svaret er nei, men en omtale vil uansett skape blest rundt selskapet på den ene eller andre måten. I høst lagde jeg den ene uken sak om Finsbråten som vant NM for flere av sine produkter. Her fikk de stort bilde med både jubel, skryt, logo og produkter. Tre dager senere lagde jeg sak om at det var Salmonella i noen av produktene, og at produksjonen måtte stoppes og produktene trekkes tilbake. Her gikk sannsynligvis vinninga opp i spinninga.
Et kritisk syn og vinkling er også viktig. For eksempel med pizzaprodusenten som har manipulert bildene sine til det nesten ugjenkjennelige, og slagord som er så spisset at det ikke er dekning for det. Da er det kanskje lurt å benytte polarisering, slik at ytterpunktene og kontrastene møtes med ulike meninger og ”interesser”.Da får man en balansert og kritisk vinkling, som kan fungere som en nyhetssak.
Eller man kunne vinklet det mot metodene og det nyskapende ved kampanjen, og hvordan markedsføringen utvikles uten at det fokuseres på produsenten. Her kunne andre byråer og PR-eksperter uttalt seg sammen med det aktuelle byrået.
En absolutt fordel med å ha gått på MK er at man endelig får bruk for all teorien man har pløyd igjennom i Mediekommunikasjonsfaget. For her har vi blitt drillet og rustet for yrker både i reklame, informasjon, PR og journalistikkbransjen. Vi vet derfor hva hensiktene og interessene for alle parter er, og er nok derfor ekstra på vakt når et selskap, informasjonsansvarlig eller lignende er ute og vil stjele spalteplass. Dette er også en av årsakene til at veteran-journalister ender opp som rike mediekonsulenter eller informasjonssjefer.
3) Arbeidskontrakten din sier at du også må lage saker som skal publiseres på internett, på hvilken måte vil du produsere denne saken for de forskjellige kanalene?
Siden jeg er skrivende journalist vil det være naturlig å tilpasse saken for papir- og nettavis.
På nettsaken ville jeg tabloidisert, forkortet og prøvd å skape debatt. Samtidig som forbruker- og underholdningsjournalistikken kan gå mye ”lengre” på nett enn i papiravis. Jeg ville benyttet de interaktive mulighetene og fått leserne til å fortelle hva de mener om metodene som er benyttet i kampanjen, og kanskje en avstemning hvor de kunne stemme over hvordan de ville blitt ”påvirket” eller mener om de nye metodene. Hvis mulig kunne man fått tak i før og etter bilde, sammen med tidligere kampanjer og dannet en bildeserie. Jeg ville spisset saken med kun de saftigste sitatene og unngått lange og tunge avsnitt. Alle virkemidler på nett er til for å skape klikk og dra leserne så langt ”inn” som mulig.Samtidig ville jeg skapt nysgjerrighet blant leserne, slik at de vil lese hovedsaken i papiravisa.
I papiravisa ville det være en mer omfattende sak med flere kilder, mer historie/fakta, informasjon og refleksjon sammen med en kritisk og objektiv vinkling. Her skal alle få uttale seg, og skape en balansert og grundig presentasjon av saken.
3. feb. 2009
Intervju med vår egen fotograf!
I dag 03.02.2009 er det dobbeltside på trykk i EUB med intervju og bilder av Alexander Holm. En gladsak om en ung fotograf med internasjonal karriere, skrevet av undertegnede.Det er ikke bare død og fordervelse som står i avisene. Denne uken ga også jeg et bidrag til en hyggelig avis. For det er faktisk slik at også gladsaker som med solskinnshistorier, sære interesser eller spesielle hendelser skal få plass i avisene (selv om det ofte ikke virker slik).
Samtidig som jeg lagde sak om Pikseletaten for et par uker siden benyttet jeg sjansen til å lage et intervju med "vår egen" fotograf på MK, Alexander Holm. Mens de fleste andre ungdommer jobber i butikk, gjøre husarbeid eller bare somler så har Alexander startet eget firma, brukt alle sparepengene på kamerautstyr og har nå fått oppdrag fra selveste Lego Wear i Danmark.
Hele intervjuet kan du lese i sin helhet i dagens avis, eller ta en tjuvtitt her:
Abonner på:
Innlegg (Atom)
