Redaksjonssekretær

Redaksjonen har en viktig stilling som ofte glemmes, nemlig redaksjonssekretæren. Det er omtrent som poteten, kan brukes til alt.

Vi i redaksjonen har altså en egen sekretær (mamma og barnevakt). Hun har svært mange jobber som ofte blir glemt, men som er viktig. Hun organiserer, tar i mot telefoner, holder styr på hvor og når journalistene skal til ulike tider. Samtidig skriver hun svært mye som vi ikke tenker over. Blant annet alle bursdagshilsner, alt som skjer i helgene, ord om dagen, navnedager, hva som skjedde på denne dagen for 25, 50 og 100 år siden + en spalte som heter Rundt oss.

I dag var redaksjonssekretæren bortreist, og en av journalistene var stedfortreder. Dette gjorde at også jeg fikk litt erfaring med redaksjonssekretær-jobben.

Jeg fikk i oppgave å skrive "Rundt oss", en spalte hvor vi gir et sammendrag fra saker i andre lokalaviser. 5 saker på hver på tilsammen 2500 tegn. Jeg leste ti aviser for å lage sakene (mye jobb).

Dette var en ny erfaring, og en a-ha opplevelse over hvor viktig en sånn stilling er. Så for guds skyld, pass godt på redaksjonssekretæren.

En jobb med kontraster

Som journalist i en lokalavis får du prøvd deg på det meste. Både sport, kultur og nyheter. Fra å dekke ulykker og drap, til konserter og fotballkamper. Denne uken var jeg på det noe spesielle arrangementet Finstad Open. Et yatzymesterskap som samlet hele 100 spillere.

Hvis du er lei av rutiner, slappe dager og ensformig arbeid? Da er journalist ditt nye yrke. For mer varierte arbeidsoppgaver innen så mange sjangere og temaer som en journalist i en lokalavis får prøve seg på, skal du lete lenge etter.
Allikevel bør du takle stress, høyt arbeidstempo, uoversiklig arbeidsdager og mye hardt arbeid. Et godt ekesempel jeg fant på finn.no:

" STILLINGSANNONSE: Liker du skrive lange og dype intervjuer med kjendiser og politikere? Lage spennende featuresaker om ting du aldri kunne få oppleve uten journalistikken, teste mat,vin og produkter gratis og få gi de terningkast etterpå. For å ikke glemme de lange reisene til alle verdenshjørner for å skrive reportasje i ettertid. Drømmer du om dette? Da er ikke dette jobben for deg. Vi trenger flinke folk som kan jobbe hardt og mye, skrive gode saker fra lokalmiljøet og gjøre alt selv. Varden"

YATZYMESTERSKAP
Forrige uke var preget av lokale kjendiser og konserter, denne uken fikk jeg tildelt det noe spesielle oppdraget å dekke Yatzymesterskapet Finstad Open. Jeg hadde prøvd å gjøre meg opp en mening på forhånd hva dette var, og hadde ikke så store forventninger. Og det viste seg at min uvitenhet og fordommer slo feil ut. For da jeg kom dit ble jeg møtt av nesten 100 yatzyspillende personer.

Det var virkelig en positiv overraskelse. Hvor starter man og hvordan vinkler man så en sak om et yatzymesterskap? Her er en liste over hvordan jeg gikk frem:

1. Fant arrangør og ansvarlige for arrangementet. Intervju, fakta og navn



2. Intervju med grunnleggeren som var en av spillerne i år, og har vært med siden 1986



3. Intervju med deltakere, nærmere bestemt en familie på tre genrasjoner samlet



4. En spiller som har deltatt i 10 år, og vunnet 4 år på rad. Hva er hemmeligheten?



5. Vinneren av mesterskapet

Det er viktig å ha en plan før man går i gang med arbeidet ute i felten, slik at du vet hva du vil ha. For tar du alt, så ender du kanskje opp med å ikke ha noe.

Det er også svært viktig å alltid få korrekte navn, alder på barn og bosted.

Det er mange journalister som KUN fokuserer på tekst og intervju, og nesten glemmer å ta bilder. Mens andre ser i søkeren under hele arrangementet, og kommer tilbake uten et eneste navn på blokka. Det er viktig å ha fokus på begge deler, det gjelder å utnytte de virkemidlene man har i mediet.

På jobb med lokale rikskjendiser

Torsdag og fredag har virkelig vært to morsomme dager på jobben. Først dekte jeg show med multimusikeren Stian Carstensen, deretter med vitsedronningen på 84 år, GT-Sara.

Jeg har sagt det tidligere og jeg sier det igjen: En av mange fordeler med å være journalist er at du får gratis inngang på arrangementer og får møte masse spennende mennesker. Det har jeg fått gjort nå.

De to siste dagene har jeg dekt show med både Stian Carstensen og GT-Sara, to lokale helter som også er kjent langt uteover kommunegrensene.

STIAN CARSTENSEN:
Stian Carstensen er multimusiker, og mest kjent med sitt trekkspill i gruppa Framers Market. Torsdag hadde han show som han kalte: "Eidsvolldialekta - en onomatopoetisk bokmålsutflukt", hvor han selv var reiseleder. 150 personer gjestet arrangementet i et knøtt lite og intimt lokale. Latteren satt løst og stemningen på topp under hele forestillingen. Jeg fikk en god plass for å få ålreite bilder. Samtidig var jeg rask på foten og litt strategisk i hvor jeg sto når showet var slutt, slik at jeg fikk pratet med Stian før han måtte dra, noe konkurrenten Romerikes Blad ikke fikk.

1-0 til EUB.

GT-Sara:
Kjent fra både Senkveld, Se og Hør, Rorbua og Frokost TV, Gerd "GT-Sara" Thoreid. I en alder av 84 år reiser hun land og strand rundt og underholder med et reportuar på over 100 vitser. Samtidig som hun synger og spiller på sin gitar. I disse dager har hun både hatt cd-slepp og boklansering, derfor benyttet jeg sjansen til å få et intervju om begivenhetene da hun opptrådte på hjemmebane fredag kveld. Jeg kjenner henne litt fra før, noe som var en fordel da jeg skulle intervjue henne, alt går mye lettere da. Maken til dame har jeg aldri møtt, hun MÅ oppleves.

Som du skjønner har det vært mye latter og moro. I helgen er alvoret tilbake, da har jeg politi og nettvakt som starter 06.30 på morran.

PS. Husk å stille klokka natt til søndag. Hvem vei var det nå igjen? Se eub.no for fasit søndag morgen.

Pressekort

Denne uken ble jeg tatt opp som medlem i Norsk Journalistlag, og har fått mitt eget pressekort som bevis på at jeg er journalist.


Norsk Journalistlag (NJ er en organisasjonen som organiserer "redaksjonelle medarbeidere som har journalistikk som hovedyrke og som i sitt daglige arbeid foretar frie journalistiske vurderinger". NJ har ca 9500 medlemmer, dette er bortimot 100% av landets journalister.

Nå har NJ begynt med opptaksprøver for studenter som ønsker å bli medlem. For noen måneder siden leverte jeg søknad, arbeidsprøver og bevis på at jeg er ansatt i en redaksjon og har journalistikk som hovedyrke.

Arbeidsutvalget innvilget i september søknaden, og jeg er dermed offesielt medlem i Norsk Journalistlag. Som medlem får man nasjonalt og inetrnasjonalt pressekort, fagbladet Journalisten, gunstige forsikringer og fagseminarer.

Dette er et skritt nærmere en karriere i mediebransjen og pressen!

Feilfritt manus

Som journalist har du ansvar for at saken du leverer er skrevet feilfritt. Nå skal jeg gi noen tips til hvordan DU også kan få færre skrivefeil i det du skriver.

TRE PUNKTER FOR FEILFRITT MANUS:
1. ORDBOK. Programvaren som medfølger skriveprogrammet ditt er et godt utgangspunkt for et feilfritt manus.

2. LES. Skriv ut forstørret papirprint, les grundig og marker feil med rødpenn.

3. FÅ HJELP. Tilby en medelev/kollega en kopp kaffe og la den lese manuset. Sjansen er stor for at et friskt hode uten kjennskap til teksten vil avsløre feil.

SLIK LYKKES DU:
- Ta pause før du leser på nytt
- Sitt uforstyrret
- Senk tempoet
- Les gjerne baklengs

HA FOKUS PÅ FØLGENDE:
- Dobbeltsjekk egennavn
- Sjekk overskrifter, ingresser og bildetekster nøye
- Luk ut forkortelser og slang
- Skriv tall korrekt – OBS. Alt opp til tolv skrives med bokstaver

Selvstendig arbeid på kontoret

Fredag 17.10 ble en dag med mange saker og mange telefoner. Men dagen ble allikevel tilbrakt for det meste alene foran pcen på kontoret.

Arbeidsdagen startet allerede 06.00 med "Politirunden" og nettvakt, siden en kollega hadde fri.
På redaksjonsmøtet et par timer senere fikk jeg tildelt flere småjobber gjennom omtaler og pressemeldinger, samtidig som jeg skulle være nettansvarlig.

Siden jeg ikke har førerkort får jeg som oftest tildelt jobber i umiddelbar nærhet, og dette gjaldt også denne dagen. Jeg skulle kun på et intervju i nabobygget, resten av arbeidet kunne utføres fra kontorpulten.

AVSLØRING
Skal jeg avsløre en hemmelighet, så lages nok fler saker enn du tror fra redaksjonslokalet med telefon og internett som medhjelpere. Der gjør man både research og intervju, og bildet finner man i arkivet, uten at vi som lesere nesten merker det. Samtidig får redaksjonene svært mange pressemeldinger som de bare kan kopiere og bruke som sitt eget.
ENKELT, LOVLIG OG VANLIG!

INFORMASJOSNANSVARLIG OG IKKE
Jeg lagde blant annet en sak om at finanskrisen endrer reisevanene til folk. Da kontaktet jeg både OSL, turopratører og SSB. Og da merket jeg forskjellen på en informasjonsansvarlig og daglig leder. De informasjonsansvarlige er så diplomatiske i sine svar at det er kjedelig, mens noen daglige ledere er så kvasse i replikken at det kan få negative konsekvenser.

Som sagt brukte jeg mye av dagen til telefoner og skriving ved pulten, og bildene søkte jeg frem i arkivet. Allikevel var det mer enn nok å sette fingrene i. Dette syntes jeg er bra, for en journalist har det travelt og dessuten går dagene raskere.

Dette lærte jeg i løpet av dagen:

• Bruke telefonen aktivt for å få tak i informasjon


• Bruke pressemeldinger til å lage en egen sak


• Tilpasse journalistikken ulike publiseringesmedier: Nett og avis

LÆRE DEG OGSÅ
De neste ukene kommer jeg til å legge ut en sak hvor jeg referer fra arbeidsdagen og en hvor jeg prøver å lære deg som leser om ulike ting jeg faktisk lærer, gjør eller drar nytte av. Jeg kommer blant annet til å fortelle om ulike genre i journalistikken, hvordan man lager saker tilpasset ulike medier, programvaren man bruker i redaksjonen, de ulike rollene, prosessen fra ide og til trykt avis + MYE MER.

SÅ FØLG MED!

Journalistens beste venner

I denne artikkelen skal du få bli bedre kjent med journalistens beste venner og verktøy. Noe av dette skaper forskjellen mellom en god og dårlig journalist.


Penn og papir: Alle forbinder journalister med blokk og en penn mellom hendene. Og det er det en grunn til! For selv om vi lever i 2008 så har verken laptop eller lydopptaker tatt over stillingen for penn og papir ute i felten. Hvor viktig dette er merker man først når man ikke har dette tilgjengelig. For da sitter man der veldig handicapped og prver intens å huske det som blir sagt.



Kamera: Et raskt, hardført og helst vanntett speilreflekskamera er tingen når man er fotojournalist. Ute i all salgs vær, løpende i klynge sammen med et stort pressekorps eller en hendelse som er over i løpet av 0,5 sek. Men det gjelder å være forberedt. Ha kameraet alltid klart, nyladede batterier og tomt minnekort. Da er du rustet for en dag på jobb.



Telefonen: Det er bra vi ikke betaler telefonregningen selv, for det er over 100 telefoner hver dag i den lille redaksjonen. Det er journalistens nest beste venn, og den sparer oss for mye tid. Et raskt søk i telefonkatalogen og et par tastetrykk så er du i kontakt med hvem som helst i hele verden, og får svar direkte i motsetning til e-post. Her gjøres svært mange av intervjuene, bildene er ofte fra arkivet.


Nettverk:Bli kjent med mange, prat med dem og bruk de for hva de er verdt. Disse fungerer som dine "disipler" og gir deg tips eller stiller opp hvis du trenger hjelp eller informasjon. Enten det er politiker, politimann eller bonde. Start allerede nå med å samle personer til ditt nettverk, noe du får brukt for uansett i livet.


Nysgjerrighet, oppmerksomhet og kunnskap: Vær på vakt hele tiden. Plutselig ser, hører eller leser du noe. Før du vet ordet av det har du en stjernesak rett foran deg. Samtidig er det en STOR fordel å vite mye om ALT. Politikk, kultur, sport, språk, samfunn, historie...alt er bra å kunne, du kommer til å få bruk for det en dag uansett.

Fullt kaos er også lærerikt

Klokken er 06.15 søndag morgen. Jeg står opp og gjør meg klar for nettvakt. Etter en rolig dag på lørdag, så jeg frem til en like rolig søndag. Men slik ble det ikke.

Før jeg ringte politiet sjekket jeg alle andre nettaviser for å se hva som hadde skjedd i løpet av natten. Da flashet den ene forsiden etter den andre mot meg. Det hadde vært skandale på Clarion Gardermoen, 40 diabetikere til sykehus. Jeg hev meg rundt og ringte både politi, ambulansesentralen og vaktsjefen i avisen. Jeg fikk publisert en sak basert på egne tilbakemeldinger fra telefonene og klipp og lim fra andre aviser (noe som er vanlig og lovlig).
Mens jeg skrev, leste og publiserte for harde livet, gikk det nok en gang full alarm.

Politiradion sto rødglødende på skrivebordet mitt. Det var blitt STORBRANN I NANESTAD. Hva gjør man i en slik situasjon? Her gjaldt det å holde hodet kaldt, men samtidig gjøre de riktige tingene så raskt som mulig. Jeg hev meg over telefonen og ringte en av journalistene som bor i Nannestad. Han lå naturlig nok og sov, men tok jobben med å reise til stedet. Mens han var på vei, ringte jeg 110-sentralen, lensmannen i Nannestad og bekjente jeg visste var i nærheten.
Nå hadde jeg fått folk på jobben og informasjon nok til å legge ut en sak på nettet. Etterhvert tikket det inn mobilbilder og tilbakemeldinger fra stedet med nye opplysninger.


Svetten piplet, mens jeg skrev og skrev for harde livet. Det hadde gått 2 timer og vakta var egentlig over, men her gjaldt det å stå på. Det kom samtidig nye meldinger om matforgiftningsskandalen på Gardermoen.

Denne morgenen var virkelig travel og kaotisk, og jeg lærte mye. Og hadde kanskje gjort ting annerledes neste gang. Allikevel syntes de garva journalistene og sjefen i avisen at jeg gjorde en god jobb.

Skal jeg være helt ærlig, så var det veldig gøy.