Oppgave 3: Drøfting av bilderedigering

Tema og yrke: Tekst, Journalist

Scenario: En pizzaprodusent har laget en landsdekkende reklamekampanje som er svært kontroversiell med henhold til bilderedigering. Pizzaprodusenten har gitt sitt reklamebyrå frie tøyler til å skape en kampanje som alle skal legge merke til, og har skapt en ny standard. En pressemelding har kommet dumpende inn i redaksjonen hvor kampanjen presenteres som en verdensnyhet, og mange i redaksjonen blir revet med og vil lage oppslagssak på hendelsen.

1) Hvordan vil du som journalist angripe en kommersiell kampanje og holde deg innenfor reglene for tekstreklame?
Utdrag fra Tekstreklameplakaten:
"Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.”

Her gjelder det altså å trå varsomt, og ikke falle for fristelsen for en nesten ferdigskrevet sak. For det første er det viktig å huske hva produsenten ønsker med å få omtale, og være svært kritisk til det de sier og skriver. Før du vet ordet av det har du blitt levende offer for gratis reklame på redaksjonell plass. Stikkordet er altså å være bevisst, nøktern og kritisk fra tipset kommer inn og til den eventuelt står på trykk.
I mange tilfeller er det viktig å reflektere over produsentens budskap og om det har noen nyhetsverdi. Hvis du mener den har det er det viktig å prøve å finne en god vinkling, flere kilder og måter å illustrere saken, hvor ”saken” kommer i fokus fremfor bedriften.
Svært mange redaksjoner får tilsendt pressemeldinger med sitater, fakta og ferdige bilder fra nyhetsbyråer. Dette er utrolig fristende for en liten redaksjon i pengenød. Det de ikke vet er at mange nyhetsbyråer egentlig er PR-byråer som får betalt av produsentene for å skrive saker med positiv omtale eller snikreklame for deres produkter. Et eksempel på dette er Newswire.

Hvis man nå har kommet frem til at det er verdt å skrive om kampanjen, funnet en kritisk vinkling og gode kilder er det viktig å balansere både siteringen og språkbruken. Objektiviteten er faktisk viktigere enn noen gang når man skriver saker i den ”redaksjonelle gråsonen”, det gjelder også ordvalg. Prøv å bruke nøytrale ord, fremfor svært positive/negative.
Unngå også logoer og uhemmet skryt av produkter, positive virkninger og priser er FYFY. Da kan man jo bare legge ned markedsavdelingen.

2) Journalister må mer enn andre holde tunga rett i munnen når det gjelder å vurdere sakene de skriver. I en situasjon som denne vil all reklame være god reklame for kampanje-avsender, og dette vet journalisten. To minutters innslag på NRK vil raskt regnes om i reklamekroner i millionklassen. Ethvert redaksjonelt innslag i blader og aviser vil tilsi det samme. Tenk deg hvordan du vil angripe saken og gi en begrunnelse for ditt valg.Vil du som journalist ha en annerledes styrke med bakgrunn fra Medier og kommunikasjon?
Oppgave 1 og 2 drøfter mange av de samme problemstillingene, allikevel er det mange viktige punkt man aldri får gjentatt nok.
”All PR er god PR” heter det, men stemmer egentlig dette? Jeg mener svaret er nei, men en omtale vil uansett skape blest rundt selskapet på den ene eller andre måten. I høst lagde jeg den ene uken sak om Finsbråten som vant NM for flere av sine produkter. Her fikk de stort bilde med både jubel, skryt, logo og produkter. Tre dager senere lagde jeg sak om at det var Salmonella i noen av produktene, og at produksjonen måtte stoppes og produktene trekkes tilbake. Her gikk sannsynligvis vinninga opp i spinninga.

Et kritisk syn og vinkling er også viktig. For eksempel med pizzaprodusenten som har manipulert bildene sine til det nesten ugjenkjennelige, og slagord som er så spisset at det ikke er dekning for det. Da er det kanskje lurt å benytte polarisering, slik at ytterpunktene og kontrastene møtes med ulike meninger og ”interesser”.Da får man en balansert og kritisk vinkling, som kan fungere som en nyhetssak.
Eller man kunne vinklet det mot metodene og det nyskapende ved kampanjen, og hvordan markedsføringen utvikles uten at det fokuseres på produsenten. Her kunne andre byråer og PR-eksperter uttalt seg sammen med det aktuelle byrået.

En absolutt fordel med å ha gått på MK er at man endelig får bruk for all teorien man har pløyd igjennom i Mediekommunikasjonsfaget. For her har vi blitt drillet og rustet for yrker både i reklame, informasjon, PR og journalistikkbransjen. Vi vet derfor hva hensiktene og interessene for alle parter er, og er nok derfor ekstra på vakt når et selskap, informasjonsansvarlig eller lignende er ute og vil stjele spalteplass. Dette er også en av årsakene til at veteran-journalister ender opp som rike mediekonsulenter eller informasjonssjefer.

3) Arbeidskontrakten din sier at du også må lage saker som skal publiseres på internett, på hvilken måte vil du produsere denne saken for de forskjellige kanalene?
Siden jeg er skrivende journalist vil det være naturlig å tilpasse saken for papir- og nettavis.
På nettsaken ville jeg tabloidisert, forkortet og prøvd å skape debatt. Samtidig som forbruker- og underholdningsjournalistikken kan gå mye ”lengre” på nett enn i papiravis. Jeg ville benyttet de interaktive mulighetene og fått leserne til å fortelle hva de mener om metodene som er benyttet i kampanjen, og kanskje en avstemning hvor de kunne stemme over hvordan de ville blitt ”påvirket” eller mener om de nye metodene. Hvis mulig kunne man fått tak i før og etter bilde, sammen med tidligere kampanjer og dannet en bildeserie. Jeg ville spisset saken med kun de saftigste sitatene og unngått lange og tunge avsnitt. Alle virkemidler på nett er til for å skape klikk og dra leserne så langt ”inn” som mulig.Samtidig ville jeg skapt nysgjerrighet blant leserne, slik at de vil lese hovedsaken i papiravisa.
I papiravisa ville det være en mer omfattende sak med flere kilder, mer historie/fakta, informasjon og refleksjon sammen med en kritisk og objektiv vinkling. Her skal alle få uttale seg, og skape en balansert og grundig presentasjon av saken.