1.1 Innledning
I denne oppgaven skal jeg belyse og drøfte hvordan norske riksaviser og ukepresse preges av kommersialisering, tabloidisering og «k-journalistikk». Dette er et tema og en problemstilling som både interesserer og berører meg og min fremtidige karriere, siden jeg selv ønsker å bli journalist.
Jeg har lest bøker skrevet av journalister som har arbeidet i medier som VG og Se og Hør i mangfoldige år, hvor de avslører egne metoder og arbeidshverdag. Deretter har jeg sammenlignet dette med en journalistisk fagbok som tar for seg journalistikken som metode og fag. Dette har gitt et unikt innblikk i hvordan journalistikken fungerer i teorien og praksis.
Det er uten tvil oppsiktsvekkende informasjon jeg har funnet ut om hvor langt dagens medier går for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Enda mer overrasket ble jeg da jeg fant ut hvorfor massemediene har utviklet en ny type journalistikk som polariserer, overdriver, sensasjonerer og vinkler virkeligheten. Jeg skal derfor i denne oppgaven sette mediene i et kritisk søkelys, og se nærmere på deres metoder, journalistikk og årsak til forandring.
2.1 Vår mediehverdag
Vi omgir oss med medier til enhver tid, som krangler om vår oppmerksomhet. I større og større grad får vi dekt våre behov ved å lese gratis og ferske nyheter på ulike nettaviser. Dette har sammen med finanskrisa rammet medie-Norge hardt, og ført til store kutt. Avisene får flere sider, færre medarbeidere og nyhetssaker. Mange mener at den gode nyhetsjournalisten tilhører en utdøende rase, siden det koster å lage «kvalitet».
Frilansere, sammenslåinger og flermedial publisering er sannsynligvis fremtiden. Mediene har også svært stor makt, og er med på å forme samfunnet. De påvirker mediebrukerne, og bestemmer i stor grad hva vi skal være opptatt av. Vi sier derfor at mediene setter dagsorden, samtidig som de er vaktbikkje i samfunnet, også kalt «Den fjerde statsmakt». Jeg skal ikke gå nærmere inn på medienes makt og rolle, men det er viktig å være bevisst på medias posisjon videre i denne oppgaven.
2.2 Fra journalistikk til sladder
Journalistikk kommer av det latinske ordet diurnalis, som betyr daglig registrering av samhandlinger eller begivenheter. En journalist skal søke, vurdere, velge og formidle en sak, gjennom nyhetsvurdering, kildekritikk og etikk. Den viktigste forutsetningen for all journalistikk er at den skal være sann. En amerikansk journalist forklarte det slik: «We are reporters, not repeaters».
I 1878 så avisen Verdens Gang dagens lys, en helt ny type avis som vakte oppsikt utenfor landets grenser. Dette ble oppfattet som noe nytt som fikk flere til å lytte. En ny form, som vakte oppmerksomhet. En levende, morsom og uvøren journalistikk, som var skarp, kritisk, kortfattet og underholdende. Dette ble starten på en ny journalistikk, og hvor idealet om å være først og best ble viktig. Verdens Gang som her nevnes er ikke den samme avisen som vi kjenner som VG i vår tid, men denne formen for journalistikk er likevel mye lik slik norske løssalgsaviser arbeider den dag i dag. Nå er likevel journalistikken videreutviklet, satt mer på spissen og rendyrket til vår egen tid. Mange mener at landets løssalgsaviser ligner mer og mer på ukebladet Se og Hør. Årsaken er sannsynligvis at det ikke er uten grunn at Se og Hør er norgeshistoriens største ukeblad, som over halve Norge leser hver uke.
Tidligere Se og Hør-journalist, Håvard Melnæs, skriver i sin bok «En helt vanlig dag på jobben» følgende: «Kjendisjournalistikk er ikke journalistikk, men sladder. Dermed er det sladder og ikke journalistikk vi vil ha» . Som et eksempel er VG sin mest solgte forside om Wenche Myhre: Jeg skal ikke skilles! Dette er det man kaller en ikke-sak, men er utrolig nok den mest solgte forsiden fremfor krig, politikk, terror og fattigdom. Det er altså vi forbrukerne som styrer hva løssalgsavisene skriver, ergo har vi som kjøpere større makt enn vi tror. Siden det er slike saker vi kjøper og leser, har mediene begynt å produsere dette i store skala.
LES DEL 2 NESTE UKE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar