Oppgave 1

1. Som journalist må man alltid reflektere over og prioritere sin arbeidsprosess og ressursbruk, både i form av tid og penger, i forhold til resultatets omfang, viktighet og konsekvenser. Dette vil variere fra dag til dag, og sak til sak, for det er nemlig mange ulike faktorer som spiller inn. For det første mediebedriftens økonomi og bemanning, deretter nyhetsterskelen og tilgangen på tips og saker og ikke minst sakens innhold og potensiale. Ulike metoder som da kan variere for å spare tid eller penger, eller på andre siden bruke mer tid/penger for å få en bedre sak kan for eksempel være: 1. Intervju personen på telefon og ikke møte personen
2. Bruke sitater fra andre medier eller tidligere saker
3. Sende egen fotograf, bruke fotojournalist, arkivbilder, pressebilder eller fra bildebyrå

4. Skaffe fakta/research fra eksperter/professorer, lete i ulike oppslagsverk, kopiere digitalt leksikon, stjele fakta fra annet medium.

Som sagt vil det variere hvilke metoder man bruker. Hvis det for eksempel er en eksklusiv sak eller hendelse avisen avslører vil man sannsynligvis bruke de metodene som ofte både bruker mest tid og penger, men som sannsynligvis gir best resultat. Andre ganger han man kanskje en sak man burde gjort mer med, men rett og slett ikke har tid, siden det kanskje bare er 15 min til deadline. Eller at man har så mange andre stor nyheter den dagen så saken blir nedprioritert og i verste fall ender opp som notis. Som du skjønner er det viktig, men også mange ganger vanskelig å avgjøre hva man skal bruke tiden til og om dette vil gi god avkastning i forhold til investert arbeid.To små ordtak som kan oppsummere er: Tid er penger, kvalitet fremfor kvantitet.

2. I en avis har manmange strenger å spille på for å tiltrekke seg folks oppmerksomhet. Vel og merke er kanskje ikke Eidsvoll Ullensaker Blad den i landet som utnytter de ulike virkemidlene til det ytterste, dette klarer VG og Dagblad fint alene, men vi tar de så absolutt i bruk. Her er eksempler på virkemidler man kan bruke for å få mest mulig oppmerksomhet (gjelder i hovedsak nyheter): 1. Tittel: Sitater, ordspill, rim eller dramatiske ord er ofte en «slager». Ofte store, fete fonter med versaler. Man kaller det ofte høytropende nyheter hvor alt skal sensasjoneres uansett.
2. Ingress: Kort og dramatisk inngang til saken som suger leseren nedover og inn i teksten.
3. Bilde: Et stor bilde, kanskje over ti spalter som er med på å skape nysgjerrighet og oppmerksomhet, samtidig som det illustrerer og underbygger sakens innhold og budskap. Mange ganger er ofte bilde det viktigste virkemidlet til saken, og noen ganger det som skaper nyheten.

4. Sitater: Mange ganger finner man gode siater i teksten som man tar ut av sin sammenheng og «blåser opp» slik at det fanger blikket til lesren og lokker dem til å lese hele saken.
5. Faktabokser: Skaper luft og variasjon, samtidig som man får med masse konkret fakta og informasjon med få ord.
6. Brødtekst: Har man fått leseren helt hit er mye gjor. Likevel er det viktig å ikke skrive for langt, dele opp med mellomtitler, ha synkende viktighet (den omvendte pyramiden), godt språk og konkrete, korte setninger.
7. Layout: Plasseringen av saken i avisen, rekkefølge, størrelse, form, farge og fasong kan også være med på å få mer oppmerksomhet.

DESKENS ANSVAR: I en avisredaksjon er det i all hovedsak de som sitter på desken som har hovedansvaret for sakens plassering, vinkling, tittel, valg av bilde osv. De er spesialister på å gi saker en god vinkling og presentasjon som klarer å fange leserens oppmerksomhet i en travel hverdag i en jungel av nyheter og medier.

3. Hva slags fortellerteknikk jeg bruker varierer veldig, og er et av de faktorene som avgjør om man klarer å formidle budskapet på en riktig måte som målgruppen forstår. Det handler altså om å klare å kommunisere godt. Dette avhenger av sakens innhold og sjanger. En krimnotis skal være kort, konkret og seriøs. Mens et portrettintervju eller feakturesak kan være lang, ha flere litterære virkemidler i språket, sammen med mine egne observasjoner og meninger. I en nyhetssak derimot må jeg være nøytral, skrive det viktigste først og være nøyaktig, konkret og formell i språket. Men som sagt uansett sjanger eller innhold handler det om å formidle et budskap på best mulig måte ut til målgruppen. Siden vi både skal informere, opplyse, engasjere og underholde leseren sider det seg selv at det vil vairiere hvordan man uttrykker seg og formidler saken. Utenom tekst er selvfølgelig foto et viktig hjelpemiddel for å nå frem til leseren. Og dette kan være med å løfte en sak til nye høyder, og som vi vet: "Et bilde sier mer enn tusen ord"! Derfor er det ikke vanskelig å tenke seg at dette er effektivt og et avgjørende virkemiddel i min fortellerteknikk. Jeg vil også her avslutte og oppsummere med to korte ordtak/sitater: «Sannhet før skjønnhet», «We are reporters, not repeaters». Husk også at: "Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke".