DAG 19: En produktiv drømmedag

Jeg rett og slett elsker dager som denne. Sakene jeg jobbet med var spennende og utfordrende, jeg fikk tak i alle intervjuobjektene, fikk jobbe lenge og i ro, samtidig som jeg rakk å bli ferdig før deadline. Første nyhetssaken oppsto allerede på vei til jobb i dag tidlig.


Jeg er på vei til jobb, cruisende i min lille svarte Toyota Celica, på småglatt vinterføre. Nysnøen ligger som et hvitt  teppe på veien, og jeg oppdager plutselig at trafikken stopper brått foran meg. Langt der borte i det fjerne skimter jeg nødblinker, og blålys. I ren nysgjerrighet og refleks svinger jeg brått ut på veiskulderen,  hiver meg over kamerabagen og griper fatt i kameraet med telelinse. Jeg setter meg godt til rette, med armene tett mot kroppen, kjenner hjertet dunker og andrenalinet stiger. Fingeren beveger seg rolig og bestemt over utløserknappen og klemmer forsiktig ned. Øyet stirrer konstant og konsentrert inn i kameraet, som i siktet på et gevær. Jeg puster dypt, og fyrer løs....

Oi, oi, oi...tror jeg går vekk fra den litterære, fantasifulle skrivestilen (selv om det er litt festlig), og over på et mer kort og konkret stil. Kort sagt, jeg fikk en liten nyhetssak servert i fanget på vei til jobb. For på glattisen hadde en taxi og en stor tankbil kjørt ut og havnet i snøfonna. Dette skapte store trafikale problemer, og med et lite knips ut av frontruta var ulykken dokumentert og få minutter senere publisert på nettavisen. Et godt eksempel på at man alltid må ha med kamera, være nysgjerrig, impulsiv og utnytte omgivelsene der og da.

Dagen fortsatte som vanlig med research på nettet og morgenmøte. Jeg ble tildelt to litt store saker: Tre lokale musikere som er nominert til Spellemannprisen og en større reportasje om ungdomsskoleelever som skal søke videregående utdanning.

Jeg startet med Spellemann-saken, som jeg forøvrig også i år skal dekke utdelingen av 6.mars i Oslo Spektrum. Først gjorde jeg research på alle artistene/gruppene, fant kontaktinformasjon og gjorde en ringerunde for å få en kommentar fra de lokale musikerne. Deretter sydde jeg sammen faktainformasjon og sitater sammen med arkivbilder, og vips var den saken i boks.

Sak nummer to på sakslista var utdanning. Etter også her ha gjort grundig reserach (noe som er ca 60% av jobben ofte) hadde jeg funnet et passende case med eksperter, ledere, rådgivere, karriereveiledere og elever jeg skulle kontakte. Etter å ha gjennomført fem telefonintervjuer og fått masse flotte sitater og samtidig mer fakta, og ledetråder til nye intervjuobjekter var saken klar for å skrives. Denne ble ganske lang, og en "forbruker-inspirert" sak hvor jeg nesten lagde en kokebok for forvirrede elever som ikke vet hva de skal søke, med tips, råd og informasjon om søkeprosess, metoder, informasjon og liste over tilbud som finnes på Øvre Romerike. Jeg håpet og trodde vi også til denne saken hadde passende arkivbilder, men der tok jeg feil. Men på tampen av dagen hev jeg meg over telefonen, fikk tak i karriereveilederen på Nannestad ungdomsskole og gjorde avtale om å ta bilder av ham og elevene 08.30 mandag morgen. Dermed var også det problemet løst.

Et godt tips til en metode og kvalitetssikring jeg har brukt i dag, og som er mye bruk på huset i EUB, er å la en kollega lese over manus for å sjekke feil, dårlige setninger eller oppbygning. En flott "dugnadsjobb" som sikrer kvaliteten.

I helga er det to konserter som står på programmet for den unge, utskremte EUB-journalisten.