Dag 26: Arbeidskontrakt og kultur-prosjekt

Fredag 16. april undertegnet jeg arbeidskontrakten for sommervikariatet for hele juli og august i sommer. Dette kommer til å innebære både morgen, dag, kveld og helgejobbing. Jeg var sommervikar i fjor også, men siden jeg i år har lappen åpner dette opp for mye flere muligheter.
Som jeg nevnte forrige uke arbeider jeg med en litt stor kultursak som kommer på trykk i avisen en helg i løpet av våren. Fredag gikk med til massevis av planlegging og research om alt fra selve temaet i saken, caset, innhold, vinkling, illustrasjoner/foto, fakta, spørsmål og kontaktinfo. Som jeg har sagt 100 ganger tidligere er dette den viktigste fasen i arbeidet med en sak. Dette avgjør hvor god saken blir og ikke minst det endelige resultatet. Samtidig sparer man enormt med tid i selve produsksjonsfasen hvis man har planlagt godt og utført en systematisk, ryddig og grundig reserach.

DAG 25: Alt ansvar og produksjon hele helga

Fra fredag til lørdag kombinerte jeg utplasseringen med helgevakt og nettvakt. Fra lørdag morgen til søndag kveld ble 30 av totalt 40 timer brukt til jobbing. Jeg hadde denne helga ansvar for all oppdatering av nettavisen, all dekning av saker og eventuelle utrykninger og henvendelser.

Dag 24: 32 timer jobb på 48 timer

Jeg avspasserte fredag, siden jeg denne helga har vært helgevakt og nettvakt - kort sagt ansvar for alle oppdrag og produksjon av saker for nett og papir hele helga. Dette resulterte i hele 32 arbeidstimer i løpet av 48 timer, mildt sagt et maraton.

Dag 23: Bedriftsbesøk med noko attåt

Dagen startet som vanlig med morgenmøte, hvor jeg ble tildelt to helt "vanlige" saker. Disse ble jeg ferdig med før Nannestad videregående skole sin utsendte agent kom for å avhøre meg og min sjef. I den forbindelse ble bildet ovenfor tatt av den noe forskremte journalisten (undertegnede) som bevismateriale på visitten.

Dag 22: Eidsvoll 1814 og Spellemann-maraton

Fredag lagde jeg et par saker fra Eidsvollsbygningen, samtidig som forberedelsene til Spellemannprisen startet. For fra 16.30-03.00 lørdag og nærmeste hele søndag gikk tiden med til intens jobbing med Spellemannprisen, og live-oppdatering og levering av tekst og bilder til fire aviser og nettaviser. Derfor måtte jeg ha litt hjelp, og fikk med Alexander Ørnberg som støttespiller under hele showet.

Dag 22: Blant tarmer og innvoller

Dagen i dag startet som vanlig med et morgenmøte hvor ideer og dagsorden ble diskutert og gjennomgått. Etter møtet ringte telefonen og et tips kom inn til redaksjonen: Innvoller var dumpet i veikanten. Jeg reise ut på saken, og jeg fikk erfare at jobben ikke bare innebærer glitter og glamour.

Dag 21: Planer mot noe stort

Utenom å ha lagd barnesak om lesestund i bibliteket, har jeg gjort research og hatt idémyldring til langt større saker jeg skal jobbe med utover våren. Disse vil sannsynligvis ende i noen feature-saker og større reportasjeserier.

Dag 20: Avisenes kretsløp

I dag var det en helt vanlig dag på jobben. Og i stedet for å referere fra dette skal du få et nærmere innblikk i den lange reisen fra ideen til en sak og til du kan lese det i avisen. Det er svært mange ledd, maskiner og personer som håndterer produktet på utrolig kort tid.

DAG 19: En produktiv drømmedag

Jeg rett og slett elsker dager som denne. Sakene jeg jobbet med var spennende og utfordrende, jeg fikk tak i alle intervjuobjektene, fikk jobbe lenge og i ro, samtidig som jeg rakk å bli ferdig før deadline. Første nyhetssaken oppsto allerede på vei til jobb i dag tidlig.

Oppgave 1

1. Som journalist må man alltid reflektere over og prioritere sin arbeidsprosess og ressursbruk, både i form av tid og penger, i forhold til resultatets omfang, viktighet og konsekvenser. Dette vil variere fra dag til dag, og sak til sak, for det er nemlig mange ulike faktorer som spiller inn. For det første mediebedriftens økonomi og bemanning, deretter nyhetsterskelen og tilgangen på tips og saker og ikke minst sakens innhold og potensiale. Ulike metoder som da kan variere for å spare tid eller penger, eller på andre siden bruke mer tid/penger for å få en bedre sak kan for eksempel være: 1. Intervju personen på telefon og ikke møte personen
2. Bruke sitater fra andre medier eller tidligere saker
3. Sende egen fotograf, bruke fotojournalist, arkivbilder, pressebilder eller fra bildebyrå

4. Skaffe fakta/research fra eksperter/professorer, lete i ulike oppslagsverk, kopiere digitalt leksikon, stjele fakta fra annet medium.

Som sagt vil det variere hvilke metoder man bruker. Hvis det for eksempel er en eksklusiv sak eller hendelse avisen avslører vil man sannsynligvis bruke de metodene som ofte både bruker mest tid og penger, men som sannsynligvis gir best resultat. Andre ganger han man kanskje en sak man burde gjort mer med, men rett og slett ikke har tid, siden det kanskje bare er 15 min til deadline. Eller at man har så mange andre stor nyheter den dagen så saken blir nedprioritert og i verste fall ender opp som notis. Som du skjønner er det viktig, men også mange ganger vanskelig å avgjøre hva man skal bruke tiden til og om dette vil gi god avkastning i forhold til investert arbeid.To små ordtak som kan oppsummere er: Tid er penger, kvalitet fremfor kvantitet.

2. I en avis har manmange strenger å spille på for å tiltrekke seg folks oppmerksomhet. Vel og merke er kanskje ikke Eidsvoll Ullensaker Blad den i landet som utnytter de ulike virkemidlene til det ytterste, dette klarer VG og Dagblad fint alene, men vi tar de så absolutt i bruk. Her er eksempler på virkemidler man kan bruke for å få mest mulig oppmerksomhet (gjelder i hovedsak nyheter): 1. Tittel: Sitater, ordspill, rim eller dramatiske ord er ofte en «slager». Ofte store, fete fonter med versaler. Man kaller det ofte høytropende nyheter hvor alt skal sensasjoneres uansett.
2. Ingress: Kort og dramatisk inngang til saken som suger leseren nedover og inn i teksten.
3. Bilde: Et stor bilde, kanskje over ti spalter som er med på å skape nysgjerrighet og oppmerksomhet, samtidig som det illustrerer og underbygger sakens innhold og budskap. Mange ganger er ofte bilde det viktigste virkemidlet til saken, og noen ganger det som skaper nyheten.

4. Sitater: Mange ganger finner man gode siater i teksten som man tar ut av sin sammenheng og «blåser opp» slik at det fanger blikket til lesren og lokker dem til å lese hele saken.
5. Faktabokser: Skaper luft og variasjon, samtidig som man får med masse konkret fakta og informasjon med få ord.
6. Brødtekst: Har man fått leseren helt hit er mye gjor. Likevel er det viktig å ikke skrive for langt, dele opp med mellomtitler, ha synkende viktighet (den omvendte pyramiden), godt språk og konkrete, korte setninger.
7. Layout: Plasseringen av saken i avisen, rekkefølge, størrelse, form, farge og fasong kan også være med på å få mer oppmerksomhet.

DESKENS ANSVAR: I en avisredaksjon er det i all hovedsak de som sitter på desken som har hovedansvaret for sakens plassering, vinkling, tittel, valg av bilde osv. De er spesialister på å gi saker en god vinkling og presentasjon som klarer å fange leserens oppmerksomhet i en travel hverdag i en jungel av nyheter og medier.

3. Hva slags fortellerteknikk jeg bruker varierer veldig, og er et av de faktorene som avgjør om man klarer å formidle budskapet på en riktig måte som målgruppen forstår. Det handler altså om å klare å kommunisere godt. Dette avhenger av sakens innhold og sjanger. En krimnotis skal være kort, konkret og seriøs. Mens et portrettintervju eller feakturesak kan være lang, ha flere litterære virkemidler i språket, sammen med mine egne observasjoner og meninger. I en nyhetssak derimot må jeg være nøytral, skrive det viktigste først og være nøyaktig, konkret og formell i språket. Men som sagt uansett sjanger eller innhold handler det om å formidle et budskap på best mulig måte ut til målgruppen. Siden vi både skal informere, opplyse, engasjere og underholde leseren sider det seg selv at det vil vairiere hvordan man uttrykker seg og formidler saken. Utenom tekst er selvfølgelig foto et viktig hjelpemiddel for å nå frem til leseren. Og dette kan være med å løfte en sak til nye høyder, og som vi vet: "Et bilde sier mer enn tusen ord"! Derfor er det ikke vanskelig å tenke seg at dette er effektivt og et avgjørende virkemiddel i min fortellerteknikk. Jeg vil også her avslutte og oppsummere med to korte ordtak/sitater: «Sannhet før skjønnhet», «We are reporters, not repeaters». Husk også at: "Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke".

DAG 18: Ut på tur aldri sur

Fredag startet som vanlig med en nøye gransking av ulike nettaviser, websider og databaser på jakt etter nyheter og ideer. Dette ga ingen stor fangst denne gangen, men det vet man aldri. Deretter gikk turen til Eidsvoll stasjon hvor jeg snakket med noen passasjerer angående de siste ukenes "togkaos".

POPULÆR JOURNALIST
Etter lunsj var det på med lue, votter og dunjakke. For nå skulle jeg ut i kulda på skitur med Vilberg barnehage. Da jeg gikk inn porten med det store kmaeraet om halsen og blokka i hånda vakte jeg stor oppmerksomhet blant de unge skiløperne. De ropte, skrek, vinket og smilte i håp om å få min oppmerksomhet og bli tatt bilde av. I en hel time knipset jeg løs, og fikk mange fine motiver av barne som lekte i snøen med ski på beina. Etterhvert ble de svært fortrolige med meg og følte de kjente meg, så nær turen skulle tilbake til redaksjonen hadde jeg en hær av barnehagebarn hengende etter meg som ikke ville jeg skulle gå. Nok et bevis på yrkets variasjon og kontraster. I et øyeblikk kan det være dekning av dødsulykke, før man drar rett til sprudlende barnehagebarn uten bekymringer.

NETTVAKT, MAC OG FRILANSER
I helga har jeg hatt nettvakt, en relativt rolig helg uten de helt store hendelsene. Min 27" iMac er også på vei, og kommer sannsyneligvis på døra i løpet av de første dagene. Som jeg nevnte forrige uke har jeg søkt om jobb som frilansjournalist i bladet Musikk-Kultur. Jeg fikk mail i dag at søknaden var mottatt, og at man får svar og blir innkalt til intervju innen uke 5. Så det er bare å smøre seg med tålmodighet og vente i spenning.

DAG 17: På landsstyremøte i Trondheim

Fredag var jeg ikke utplassert siden jeg fra fredag formiddag til søndag kveld har vært på landsstyremøte i Trondheim som ungdomsrepresentant i landsstyret for Norske Trekkspilleres Landsforbund. Likevel vært en morsom og lærerik helg, med spennende saker god mat og mye sosialt samvær. Kommer sterkere tilbake neste uke.
Har også søkt om jobb som frilans fotojournalist i et magasin som heter Musikk-Kultur, så blir spennende å se hva resultatet blir.

DAG 16: Nytt år - nye muligheter

Det var en hektisk innspurt som journalist i 2009, og en enda travlere start på 2010. Jeg skal i dette innlegget oppsummere alt jeg har gjort som EUB-journalist de siste ukene, og prøve å se litt inn i fremtiden om hva det nye året har å bringe.

DAG 15: Julefest og refleksjon

I dag var det siste dagen med utplassering før jul. Jeg dekte en stor julefest, lagde nyttårskavalkade, fikk julegave av jobben og avtalte jobbing for romjula.

DAG 14: Medietentamen

I dag hadde vi tverrfaglig medietentamen. Likevel ønsker jeg servere deg som leser noe mer lærerikt å spennende lesestoff. I den fordindelse får du del 1 av min drøfting av hvordan norske riksaviser og ukepresse preges av kommersialisering, tabloidisering og «k-journalistikk».

DAG 13: Intens leteaksjon og uforglemmelig helaften

Det siste jeg nå har dekt er en storstilt leteaksjon i Romeriksåsen og en uforglemmelig helaften med koret Creme Fraiche med 3-retters middag og et forrykende show.

DAG 12: Blanke ark og raske beslutninger

Ingen dag er lik som journalist, dagen i dag er intet unntak. Jeg hadde ingen gode ideer og saker på blokka og med litt nyhetstørke, svineinfluensa i staben og skikkelig møkkavær måtte man ta i bruk kreativiteten.

EKSTRA: TO OPPLAG PÅ ÉN UKE!

HURRA! Saken om de fem tonnene med batterier som ble stjålet, som jeg nevnte i fredagens innlegg endte opp som lørdagens oppslagssak. Dermed har jeg, en liten gutt på utplassering hatt to av ukens oppslag. Først Langset kirke som var 150 år, og deretter dette. Må innrømme at det er smigrende og tilfredsstillende å se sie egne bilder og saker pryder forsiden og blir lest av titalls tusen.

DAG 11: Fullt kjør fra morra til kveld

I dag har jeg hatt så mange saker på blokka, telefoner og avtaler at jeg ikke engang rakk å spise lunsj. Alt fra barnesak til alvorlig miljøkriminalitet.

Årets første oppslagssak

Mine spådommer om at en av mine oppdrag lå an til å kapre førstesiden ble virkelighet. I dag var det min sak som skulle selge avisen, samtidig som jeg hadde flere andre saker på trykk.

Dag 10: Starten på noe stort?

I dag lagde jeg et par rutinesaker og ble tildelt en jobb i helga som ligger an til å bli mandagens oppslagssak.

Jeg startet dagen med å lese massevis av dagens papiraviser og saumfarte nettaviser og nettsteder på jakt etter lokale nyheter og ideer. Desverre førte ikke dette til de helt store sakene i dag, men det vet man aldri.

Deretter lagde jeg en enquete, før jeg lagde en stor forhåndsomtale om Eidsvoll bibliotek som skal feire 180-års jubileum. Jeg fikk meg da en tur ut av kontolokalene for å ta bilder og lage intervju angående dette. Etter å ha skrevet, redigert og levert dette, startet kabalen med å dekke helgas hendelser.

Jeg ble tildelt helgas høydepunkt: nemlig Langset kirke som er 150 år. Dette skal feires med familiedag, festgudstjeneste, bokutgivelse, besøk av biskopen, jubleumskonsert og festmiddag. Kort sagt storslått feiring. Dette skal selvfølgelig EUB dekke bredt, noe som ble min oppgave.

Dette kan ligge an til å bli mandagens oppslagssak (førsteside), noe jeg ikke får muligheten hver dag. Såklart kan dette endre seg. For hvis Eidsvollsbygningen brenner, Skibladner går på grunn og et fly kapres på Gardermoen, så henger nok et kirkejubileum i en tynn tråd. Men vi får se hva som skjer, nyhetsbildet kan endres i løpet av sekunder. Det er det som fasinerer meg med denne jobben.

Dag 9: Hjemme i senga - for avisens beste

I dag var jeg syk med sår hals, rennende og tett nese og litt feber. Jeg kunne nok klart å presset meg igjennom arbeidsdagen, men i disse svineinfluensa-tider turte jeg ikke ta noen sjanser, og ble hjemme. I samråd med sjefen ble vi enige om at det var best slik, for hvis min utplassering gjprde at jeg smittet hele staben kunne dette ført til katastrofale følger. For uten tygografer, journalister, fotografer, vaktsjefer eller annonsemedarbeidere blir det vanskelig å lage avis. Derfor ble jeg hjemme denne gangen for å unngå dette.

Likevel har jeg prøvd å bruke dagen i senga litt fornuftig. Og har blant annet innledet samtaler med fotograf Alexander Holm om samarbeid mellom han og meg ved frilansoppdrag i fremtiden. Slik at vi begge kan gjøre det vi liker og er best til. Han tar bilder og jeg skriver, dette håper jeg kan bli en suksess og gi gode resultater og flere oppdrag for begge to.

Dag 8: Kultur-jubileer

Forrige uke var det krim som sto i fokus, mens jeg nå har jobbet med kultursaker.

Jeg laget en forhåndsomtale om et kor, Opus 89, som skal ha 20-års jubileum. Med interju av lederen og dirigenten, og energiske bilder av koret så ble dette en god sak. Samtidig fant jeg tidligere bilder i arkivet som viser hva de har gjort tidligere gjennom 20 år.

Torsdag hadde jeg et lite impulsivt og improvisert foredrag for 10.klassingene som var på besøk, på oppfordring fra Annicken. Får håpe jeg ikke skremte dem da!

Som en del av arbeidet med å etablere meg som frilanser og publisere portfølje har jeg fått opp nettstedet www.frilansmedia.no, som Alexander Ørnberg har lagd for meg. Her kommer det snart fyldig portfølje, informasjon og nyheter om arbeidet jeg gjør.

Samtidig har jeg kombinert særemne i norsk og tekst/lyd/bilde. For jeg har nemlig om medienes kommersialisering, sensasjoner og k-journalistikk. Konklusjonen og resultatet kommer jeg tilbake til på denne bloggen når jeg er ferdig.

Dag 7: Krim for alle penga

Dagen startet 06.30 med politirunde, før jeg fikk i oppdrag å lage en sak hvor jeg skulle finne ut ALT om en brann i et rekkehus torsdag kveld.

Siden redaksjonens nettvakt var syk, måtte jeg ta over roret som nettvakt denne morgenen. Dette startet som vanlig med å ta kontakt med politiets operasjonssentral kl 06.30, for å få tak i informasjon om nattens hendelser. Denne natten hadde det blant annet vært to grove tyverier hvor maskerte menn hadde brutt seg inn i Kiwi på Jessheim og Statoil på Gardermoen og stjålet store mengder tobakk. Forretningens tobakkslager hadde gått opp i røyk!

På jobben lå det et oppdrag i den digitale dagboka mi. Jeg skulle lage en sak til lørdagsavisen om en brann som hadde vært i et hybelhus på Gardermoen torsdag kveld. Hva skjedde, når, hvor, må de flytte, årsak, dramatikk osv, var stikkord til saken. Dette var starten på en "lang reise" med telefonintervjuer, reseach, feltarbeid og fotografering. Jeg snakket med politiets operasjonsleder, det lokale lensmannskontoret og 110-sentralen. Deretter fant jeg den nøyaktige adressen til brannen, og fant telefonnummere til personer som bodde på adressen. etter en telefonrunde til flere av disse, fikk jeg stadig nye opplysninger om saken og historier om deres følelser og opplevelser. Av en av beboerne fikk jeg telefonnummeret til eiendomsselskapet som er ansvarlig for bygget, men disse ønsket ikke gi noen kommentar til saken. Da var siste løsning for å få flere detaljer og bilder og rett og slett dra til åsstedet. Dette var nesten helt forlatt, men med en lapp på døre med info til beboerne fikk jeg enda flere ledetråder. Jeg møtte også den siste beboeren som tok med det han hadde i en bærepose og flytta ut av hybelhuset. Han viste meg også hvor brannen hadde vært - og vips hadde jeg både bilder, mer informasjon og enda et intervjuobjekt. En morsom, krevende og lærerik dag, hvor jeg virkelig har følt meg som en journalist.

Dag 6: Ideer og planlegging med sjefen

Denne dagen hadde jeg et møte med redaktøren, min sjef. Her avtalte vi og planla hva og hvordan jeg skal jobbe, lære og erfare mest og best mulig gjennom dette utplasseringsåret.

Som sikkert mange av dere allerede vet så var jeg utplassert i Eidsvoll Ullensaker Blad også hele forrige skoleår, noe som ble en suksess. Jeg har valgt å fortsette i samme spor, og videreutvikle meg der jeg slapp. Fredag 09.10 hadde jeg og redaktøren i avisen, Erik Øsmundset, et planleggingsmøte hvor vi så på muligheter, oppgaver og organiseringen av min utplassering. Dette for at jeg skal lære og trives best mulig, samtidig som jeg får erfare hvordan det virkelige livet for en journalist er og at avisen kan dra nytte av min arbeidskraft.

Et nytt moment som gjør arbeidsdagen enklre og mulighetene flere, er at jeg har fått førerkort og egen bil. Dette betyr at jeg kan utføre flere jobber, som ikke er i umiddelbar nærhet til arbeidsplassen eller kollektivtrafikkens ruter.

I fjor skrev og fotograferte jeg utrolig mye, og leverte saker på løpende bånd. Det skal jeg fortsette med også i år. Men de skal også prøve å veilede meg mer, og gi meg nye utfordringer. Blant annet skal jeg ha større prosjekter jeg jobber med gjennom flere uker i bakgrunnen gjennom året, som ender i en større lørdagssak.

Jeg skal også variere mellom å jobbe i vår avdeling i Eidsvoll og Jessheim, noe som er nytt fra i fjor. Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen. Et slikt møte jeg hadde denne dagen, anbefales også alle andre som er utplassert. Spør om et møte med den ansvarlige, og sett av noen minutter hvor dere sammen vurderer hva du vil/ønsker å gjøre og hva bedriften kan tilby og tilføre deg.

I blogginnleggene gjennom året kommer jeg fra nå av til å prøve å ha litt mer "faglig tyngde" i mine innlegg. Ikke bare referat fra dagen, men litt dypere refleksjon om teorien, praksisen og erfaringene jeg har fått. 

DAG 5: Fra knivstikking til gla´sak

Denne uken har bestått av kontrastfylte oppdrag. Fra å dekke knivstikking til å være på reportasjetur i Ålesund hvor Nannestad VGS fikk "Matbransjens Kompetansepris 2009".

Søndag morgen hadde jeg nettvakt, og kl 06.30 kom beskjeden fra politiet: En person er fraktet til sykehus med alvorlige stikkskader, etter mulig knivstikking på Råholt.

Dermed startet racet med å være først ute på nett med saken, få mest mulig informasjon ut av politiet, ringe politibetjenter og andre kilder på jakt etter informasjon. Samtidig informere vaktsjefen og sende en fotograf til åsstedet. Alt dette bør helst skje i løpet av ca 30 min. Utover dagen må man begynne å prøve å grave dypere i historien, i alt fra motiver, mistenkte, vitner osv. Dette var min første sak hvor det har vært en så alvorlig kriminell handling. Tidligere har det vært ulykker, innbrudd osv. En alvorlig sak, men en god erfaring tross alt.

Tirsdag ble en lang og krevende dag. Kl 05.30 ringte vekkerklokka, og deretter gikk det slag i slag med tog, innsjekking, fly og taxi til Rica Parken Hotell i Ålesund til kl 09.00. Her var over 100 politikere, fagfolk, lærere og næringslivstopper samlet på Matbransjens kompetansekonferanse. Under åpningen ble Nannestad VGS tildelt Matbransjens kompetansepris for sin innsats med å hindre frafall, øke søkermassen og få mer praksis inn i skolen på Restaurant og matfag. Jeg intervjuet delegasjonen fra Nannestad, skaffet juryens begrunnelse, hadde "fotoshoot" med delegasjonen fra Nannestad midt i Ålesunds gater, smatidig som jeg hadde løpende kontakten med desken på jobben og jobbet i kampen mot klokka. Jeg skrev så tastaturet gikk varmt, valgte bilder og sendte det hele til avisen fra hotellets lobby ved hjelp av mitt mobile bredbånd. Taxien sto og ventet mens e-posten ble sendt, og deretter gikk turen tilbake til Gardermoen. Kort sagt en maratondag, som endte med en helside i avisen dagen etter. Kort oppsummert en kontrastfylt, travel og lærerik uke!

Dag 4: Reportasjetur til Ålesund

Dagen har gått med til nøye planlegging av neste ukes reportasjetur til Ålesund! Alt fra flybiletter, tidsfrister, transport, teknisk utstyr og mulige saker og vinklinger er planlagt i minste detalj.

Neste uke er jeg Eidsvoll Ullensaker Blad sin utsendte (les. utskremte) journalist på reportasjetur i Ålesund. Her arrangeres Matbransjens Kompetansekonferanse 2009 i regi av blant andre Tine og NHO.

Nannestad Videregående sender en stor delegasjon med representanter fra administrasjonen og restaurant og matfag. Akkurat hva som kan skal skje, og hvilke nyheter turen kan resultere i kan jeg desverre ikke på nåværende tidspunkt offentliggjøre, for da mister saken sin eksklusive nyhetsverdi. Men det kan ende i en stor nyhet av nesten nasjonal verdi, eller jeg kan i verste fall komme hjem tomhendt. Men denne risikoen må man bare ta!

Uansett krever en slik tur nøye planlegging. Alt fra bestilling av flybiletter, lage og beregne program og tidsfrister for dagen, gjøre klart teknisk utstyr og ikke minst planlegge mulige vinklinger på saker o.l.

Dette blir min første flytur som journalist. Dette blir både gøy og utfordrende. Resultatet fra turen får dere neste uke!

Dag 3: Stor sak i boks - mer spennende på gang

Dagen i dag har gått med til skriving, skriving og atter skriving - bedre blir det ikke. Dermed ble jeg ferdig med et av prosjektene jeg har jobbet mye med den siste tiden, samtidig som det har kommet inn et enda mer spennende oppdrag.

Den siste måneden har jeg jobbet med en stor sak som har krevd mye i alle faser. Fra idé, finne case, gjøre research, lage intervjuavtaler, booke fotograf, gjennomføre intervjuer,  lese korrektur og til å levere og forhandle pris.

Jeg har nemlig laget sak om en mann som har fått brystkreft. En diagnose som rammer om 2700 kvinner hvert år, men kun i underkant av 20 menn. Han og døtrene hans forteller i min sak åpent om kampen mot kreften, hvorden det har endret livet deres, tanker om døden osv. Saken kommer på trykk i Norsk Ukeblad og Eidsvoll Ullensaker Blad i uke 40, i forbindelse med starten på solidaritetsaksjonen for brystkreftrammede - Rosa Sløyfe aksjon. Saken ble levert og godkjent av Norsk ukeblad i dag, og den lokale versjonen til EUB er også snart ferdig.

Dette er den første - men ikke den siste saken jeg skriver for ukepressen. For dette er en sjanger og type arbeid jeg virkelig liker, som både er utfordrende og givende.

UT PÅ TUR?
Man skal ikke tro at om man jobber i en liten lokalavis på Øvre Romerike så må man tilbringe all sin tid der. For nå ser det ut til at min utplassering i uke 39 skal gjennomføres på reportasjeoppdrag for avisen i Ålesund. Hva saken gjelder og nærmere detaljer vet jeg foreløpig knapt selv engang, men følg med på bloggen så skal jeg holde dere oppdatert.

IKKE BARE REFERAT
På denne bloggen vil jeg etterhvert prøve å reflektere og lære videre det jeg erfarer og lærer underveis, slik at bloggen ikke blir et rent referat fra mitt arbeid. Men også kan tilføre litt visdom til "mine" lesere!

Dag 2: Veilede, jobbe, planlegge og avtale

Dagen i dag foregikk ikke hos EUB, men som både veileder, journalist og fotograf  på skolen. Her fikk jeg dermed kombinert flere jobber, og avtalt og planlagt senere prosjekter.

Over 20 andre elever skal utplassres i år, noe som er gøy. Da er vi flere til å dele de unike, erfaringene, opplevelsene, opp- og nedturene vi får etter et år i en ukjent bedrift. Denne fredagen var jeg på skolen både for å bunne hjelpe Annicken å bistå og veilede de som skulle søke og finne en bedrift.

Samtidig kombinerte jeg dagen med en jobb for EUB. Nannestad restaurant hadde fått nye eiere - elevene hadde tatt over det hele og fulle ansvar. En liten, koselig sak for avisen.
To fluer i en smekk!

Jeg jobbet også med videre avtaler og planlegging for større saker og prosjekter som er på gang. 
Nå er det bestemt: Vegard fortsetter der han slapp, og vender tilbake til Eidsvoll Ullensaker Blad også i år.

Dag 1: Nytt år - nye muligheter

Sommeren er over, og hverdagen tilbake. Jeg er klar som et egg for et nytt år med utplassering, noe som er synonymt med opplevelser, læring, erfaring og hardt arbeid. Men hva skal jeg velge?

I fjor var jeg utplassert i lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad. En bedrift hvor jeg både er nettvakt og frilanser allerede ,og var sommervikar for i hele sommer. Spørsmålet er bare om jeg skal fortsette i samme spor, og utvikle meg i vante omgivelser, i en liten redaksjon hvor jeg får ufolde meg fritt og prøve alt? Eller skal jeg sikte mot de store, riksdekkende mediene med hovedkvarter i Akersgata?

IKKE INTERESSERT
Mulighetene og argumentene for og i mot er mange. Jeg har sendt mailer, hatt telefonsamtaler og sendt arbeidsprøver til flere store aviser, deriblant VG og Dagbladet. Enten er de svært travle, eller så har de ikke ressurser eller kapasitet til å ta imot en utplasseringselev. Selv om jeg sikkert kunne mast mer, så ser jeg ingen grunn til det. For det er liten hensikt å få være et sted på utplassering hvor de egentlig ikke vil ha deg, eller har tid til deg. Du ender kanskje opp med å gjøre research, koke kaffe og tømme søppel. På en annen side må man starte på bunn, og jobbe seg oppover. Man får kontakter, får en liten tå innenfor og får et innblikk i en stor redaksjon sin hverdag.

LITE OG NÆRT
I Eidsvoll Ullensaker Blad er jeg uansett velkommen tilbake. Et sted hvor jeg har fritt spillerom, er godt kjent og kjenner rutinene. Her stiller jeg nesten på lik linje med de andre journalistene i kampen om opplsagene. Derfor får jeg prøvd meg mer her på ordentlige saker og jobber, som faktisk ender på trykk ALLE sammen, noe som selvfølgelig er tilfredsstillende og fristende. Spørsmålet mange stiller er da? Hvorfor strekker du deg ikke lenger, sikter høyere? Dette vet du hvordan er, her har du vært før!

Likevel er Eidsvoll Ullensaker Blad et sted hvor jeg har masse å lære og erfare i mange år til, som fortsatt skaper utfordringer og setter meg på prøve.

Som du skjønner er jeg usikker på hvor jeg havner. Blir det Eidsvoll Ullensaker Blad, VG, Aftenposten eller Se og Hør (dette er nok uaktuelt)? Kom gjerne med tips, råd, kommentarer og innspill!

Svaret om hvor jeg havner får du forhåpentligvis i mitt blogginnlegg neste fredag. 
PS. Har et stort reportasje-prosjekt på gang som blir å se i flere medier i høstferien. Følg med, jeg holder dere løpende orientert om fremdriften!

Besøk, møte og hardkjør

Jeg var på to frilansoppdrag torsdag som jeg renskrivde, samtidig som Anniken kom innom og jeg hadde intervjuavtale og lagde sak om et kor. En travel dag på jobb nok en gang.

Dagen startet som vanlig med morgenmøte med briefing og fordeling av oppgaver. Jeg fikk tildelt kun ett nytt oppdrag: Gospelkoret Vivace trenger medlemmer og lokker med gratis sommertur. Jeg måtte derfor gjøre research, skaffe intervjuavtale og få tatt gode bilder. Dette gikk heldigvis greit, og var et enkelt og dagligdags oppdrag.

Resten av dagen gikk med til renskriving av to saker jeg dekte kvelden i forveien. Dene ene saken var fra Barnas kommunestyre i Eidsvoll, og den andre var fra Eidsvollmesterskapet i fotballkunnskap. Begge sakene var hentet inn ferdig på forhånd med bilder, så var bare å renskrive, velge ut bilder og legge inn i systemet.

Innimellom alt dette var det møte med vår kjære lærer Annicken, samtidig som Hurdølingen Tore Ruud Hofstad gikk VM-stafett og ble verdensmester. Dette ble fulgt av hele redaksjonen på flatskjermen. Kanskje fikk vi en opplslagssak?

Jeg fikk også noen jobber i helga, og startet "forhanlingene" med sommerjobbene og mitt ansvar som nettvakt, noe jeg kommer tilbake til.

Vinterferie og fremtidstanker

Siste dagen før vinterferien produserte jeg mange saker og bilderigg for nett. Jeg vil også benytte anledningen til å reflektere over hva jeg ønsker gjøre i fremtiden, og oppfordrer andre bloggere til å gjøre det samme.

14.02.2009
- 3 i forbifarten: Vinterferie
- Eidsvoll omsorgssenter får piano av Lions Club
- "-Endelig hører vi ordføreren" teleslynge i kommunestyresalen
- Juletrevandalist - 17-åring fra Eidsvoll straffet for å ha tent på og hogget ned juletrær i Harstad sentrum
- Bilderigg: Solskinnsdag i Eidsvoll sentrum

Fremtidsplaner
I første omgang skal jeg i alle fall gå VG3 Medier og kommunikasjon på Nannestad videregående, og fortsette som frilanser i EUB. I septemtember blir jeg endelig 18 år, og nye muligheter åpner seg. Særlig å få egen bil vil gjøre det enklere å ta på meg flere jobber, og kan da også ta vikariater og vakter i avisen.

Hva gjør jeg etter VGS?
Per dags dato er drømmen å starte eget firma, og være selvstendig næringsdrivende som frilanser. Jeg vet at det blir knalltøft og på grensen til umulig, men med mye pågangsmot og arbeidsvilje håper jeg å klare det.
Jeg er desverre ikke veldig motivert for flere år på skolebenken foreløpig, men ønsker å ta en bachlor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo eller Volda om noen år. Mange har anbefalt meg å få litt mer erfaring før jeg setter meg på skolebenken på journalistikkhøgskolen, mens andre advarer mot å begynne å jobbe og gjøre seg avhengig av en inntekt. Men mye kan skje på ett år, så hva som skjer får tiden vise.

Oppgave 3: Drøfting av bilderedigering

Tema og yrke: Tekst, Journalist

Scenario: En pizzaprodusent har laget en landsdekkende reklamekampanje som er svært kontroversiell med henhold til bilderedigering. Pizzaprodusenten har gitt sitt reklamebyrå frie tøyler til å skape en kampanje som alle skal legge merke til, og har skapt en ny standard. En pressemelding har kommet dumpende inn i redaksjonen hvor kampanjen presenteres som en verdensnyhet, og mange i redaksjonen blir revet med og vil lage oppslagssak på hendelsen.

1) Hvordan vil du som journalist angripe en kommersiell kampanje og holde deg innenfor reglene for tekstreklame?
Utdrag fra Tekstreklameplakaten:
"Tekstreklame oppstår når produkter og kommersielle interesser blir eksponert eller positivt omtalt på redaksjonell plass ut fra andre hensyn enn uavhengig og kildekritisk journalistikk.”

Her gjelder det altså å trå varsomt, og ikke falle for fristelsen for en nesten ferdigskrevet sak. For det første er det viktig å huske hva produsenten ønsker med å få omtale, og være svært kritisk til det de sier og skriver. Før du vet ordet av det har du blitt levende offer for gratis reklame på redaksjonell plass. Stikkordet er altså å være bevisst, nøktern og kritisk fra tipset kommer inn og til den eventuelt står på trykk.
I mange tilfeller er det viktig å reflektere over produsentens budskap og om det har noen nyhetsverdi. Hvis du mener den har det er det viktig å prøve å finne en god vinkling, flere kilder og måter å illustrere saken, hvor ”saken” kommer i fokus fremfor bedriften.
Svært mange redaksjoner får tilsendt pressemeldinger med sitater, fakta og ferdige bilder fra nyhetsbyråer. Dette er utrolig fristende for en liten redaksjon i pengenød. Det de ikke vet er at mange nyhetsbyråer egentlig er PR-byråer som får betalt av produsentene for å skrive saker med positiv omtale eller snikreklame for deres produkter. Et eksempel på dette er Newswire.

Hvis man nå har kommet frem til at det er verdt å skrive om kampanjen, funnet en kritisk vinkling og gode kilder er det viktig å balansere både siteringen og språkbruken. Objektiviteten er faktisk viktigere enn noen gang når man skriver saker i den ”redaksjonelle gråsonen”, det gjelder også ordvalg. Prøv å bruke nøytrale ord, fremfor svært positive/negative.
Unngå også logoer og uhemmet skryt av produkter, positive virkninger og priser er FYFY. Da kan man jo bare legge ned markedsavdelingen.

2) Journalister må mer enn andre holde tunga rett i munnen når det gjelder å vurdere sakene de skriver. I en situasjon som denne vil all reklame være god reklame for kampanje-avsender, og dette vet journalisten. To minutters innslag på NRK vil raskt regnes om i reklamekroner i millionklassen. Ethvert redaksjonelt innslag i blader og aviser vil tilsi det samme. Tenk deg hvordan du vil angripe saken og gi en begrunnelse for ditt valg.Vil du som journalist ha en annerledes styrke med bakgrunn fra Medier og kommunikasjon?
Oppgave 1 og 2 drøfter mange av de samme problemstillingene, allikevel er det mange viktige punkt man aldri får gjentatt nok.
”All PR er god PR” heter det, men stemmer egentlig dette? Jeg mener svaret er nei, men en omtale vil uansett skape blest rundt selskapet på den ene eller andre måten. I høst lagde jeg den ene uken sak om Finsbråten som vant NM for flere av sine produkter. Her fikk de stort bilde med både jubel, skryt, logo og produkter. Tre dager senere lagde jeg sak om at det var Salmonella i noen av produktene, og at produksjonen måtte stoppes og produktene trekkes tilbake. Her gikk sannsynligvis vinninga opp i spinninga.

Et kritisk syn og vinkling er også viktig. For eksempel med pizzaprodusenten som har manipulert bildene sine til det nesten ugjenkjennelige, og slagord som er så spisset at det ikke er dekning for det. Da er det kanskje lurt å benytte polarisering, slik at ytterpunktene og kontrastene møtes med ulike meninger og ”interesser”.Da får man en balansert og kritisk vinkling, som kan fungere som en nyhetssak.
Eller man kunne vinklet det mot metodene og det nyskapende ved kampanjen, og hvordan markedsføringen utvikles uten at det fokuseres på produsenten. Her kunne andre byråer og PR-eksperter uttalt seg sammen med det aktuelle byrået.

En absolutt fordel med å ha gått på MK er at man endelig får bruk for all teorien man har pløyd igjennom i Mediekommunikasjonsfaget. For her har vi blitt drillet og rustet for yrker både i reklame, informasjon, PR og journalistikkbransjen. Vi vet derfor hva hensiktene og interessene for alle parter er, og er nok derfor ekstra på vakt når et selskap, informasjonsansvarlig eller lignende er ute og vil stjele spalteplass. Dette er også en av årsakene til at veteran-journalister ender opp som rike mediekonsulenter eller informasjonssjefer.

3) Arbeidskontrakten din sier at du også må lage saker som skal publiseres på internett, på hvilken måte vil du produsere denne saken for de forskjellige kanalene?
Siden jeg er skrivende journalist vil det være naturlig å tilpasse saken for papir- og nettavis.
På nettsaken ville jeg tabloidisert, forkortet og prøvd å skape debatt. Samtidig som forbruker- og underholdningsjournalistikken kan gå mye ”lengre” på nett enn i papiravis. Jeg ville benyttet de interaktive mulighetene og fått leserne til å fortelle hva de mener om metodene som er benyttet i kampanjen, og kanskje en avstemning hvor de kunne stemme over hvordan de ville blitt ”påvirket” eller mener om de nye metodene. Hvis mulig kunne man fått tak i før og etter bilde, sammen med tidligere kampanjer og dannet en bildeserie. Jeg ville spisset saken med kun de saftigste sitatene og unngått lange og tunge avsnitt. Alle virkemidler på nett er til for å skape klikk og dra leserne så langt ”inn” som mulig.Samtidig ville jeg skapt nysgjerrighet blant leserne, slik at de vil lese hovedsaken i papiravisa.
I papiravisa ville det være en mer omfattende sak med flere kilder, mer historie/fakta, informasjon og refleksjon sammen med en kritisk og objektiv vinkling. Her skal alle få uttale seg, og skape en balansert og grundig presentasjon av saken.

Intervju med vår egen fotograf!

I dag 03.02.2009 er det dobbeltside på trykk i EUB med intervju og bilder av Alexander Holm. En gladsak om en ung fotograf med internasjonal karriere, skrevet av undertegnede.

Det er ikke bare død og fordervelse som står i avisene. Denne uken ga også jeg et bidrag til en hyggelig avis. For det er faktisk slik at også gladsaker som med solskinnshistorier, sære interesser eller spesielle hendelser skal få plass i avisene (selv om det ofte ikke virker slik).

Samtidig som jeg lagde sak om Pikseletaten for et par uker siden benyttet jeg sjansen til å lage et intervju med "vår egen" fotograf på MK, Alexander Holm. Mens de fleste andre ungdommer jobber i butikk, gjøre husarbeid eller bare somler så har Alexander startet eget firma, brukt alle sparepengene på kamerautstyr og har nå fått oppdrag fra selveste Lego Wear i Danmark.

Hele intervjuet kan du lese i sin helhet i dagens avis, eller ta en tjuvtitt her:

http://www.eub.no/nyheter/article4097537.ece

SPELLEMANNSPRISEN!

Kjendiser, rød løper, champagne, kjoler, glitter og glamour, 150 gale pressefolk og mye musikk karakteriserer "Spellemannsprisen 2008" i Oslo spektrum. Best av alt er at jeg fikk være med på det hele og fikk flotte bilder og kommentar av alle.

Fredag var alle akkrediteringer i orden, batteriene ladet, minnekortene tømt og linsene renset. Alt var klart for en uforglemmelig helaften. Utstyrt med to speilreflekskameraer med telelinse og vidvinkel, notatblokk og penner, sammen med en god dose arbeidsvilje og såisse albuer var jeg klar for "Spellemannsprisen 2008" i Oslo spektrum.

Jeg ble geleidet inn i et gedigent presserom fylt med nesten 150 pressefolk fra alle landets medier. Her rigget jeg meg til, før jeg stilte meg opp på første rad på den røde løperen. Her kom kjendisene, gjestene og de nominserte på rekke og rad. Det var rene Hollywood-tilstander på den røde løperen, og et sykt blitzregn. På den røde løperen stoppet balnt annet Christoher og Jan Thoma, Mira, Madcon, Kurt Nilsen, Maria Mena, Espen Lind osv.

SE BILDENE FRA DEN RØDE LØPEREN HER!

Deretter var det mat og sncks på presserommet for showet startet. Vel og merke lå vi ca 2 timer foran TV-sendingen, og hadde egentlig sperrefrist på publiseringen. Dette ble selvfølgelig ikke overholdt. Utover kvelden kom vinnerne en etter en klare for fotoshoot og kommentarer.

SE VINNERNE HER!

Siden jeg kom fra Eidsvoll Ullensaker Blad var min vinkling og fokus på Stian Carstensen. Heldigvis vant han Åpen klasse, foran selveste Mette-Marit. Og vips var saken et faktum.

Det er flaut å si det, men jeg trivdes godt på kjendisfesten. Kanksje tabloid og sladrepressen er min fremtid?

Jeg måtte dra hjem å skrive og publisere etter showet. Men neste år skal jeg sørge for å komme inn på nashspielet også! Ønsker du bilder av en spesiell kjendis som var der, så ta kontakt!

Fra himmel til helvete!

Det var bare snakk om tid før det måtte skje, og i helgen hendte det. Jeg måtte dekke en dødsulykke.

LES OM DØDSULYKKEN HER:http://www.eub.no/nyheter/article4058177.ece

Jeg har hittil både hatt ansvar for å gi våre lesere den ferskeste informasjonen om ad 75 mått til sykehus etter matforgiftning, 23 mistet hjemmet sitt i rekkehusbrann og andre bilulykker. Selv om det har vært mange hardt skadet har ingen hittil måtte bøte med livet.

Lørdagen startet med væpnet politiaksjon i Eidsvoll, grunnet en mann som truet familien med hagle. Jeg sendte ut en journalist til stedet, ig vi fikk gode bilder til saken. Det helle gikk udramatisk for seg, og ingen kom til skade. Resten av dagen gikk som planlagt.

Kl 06.15 søndag morgen er det en sterkt preget operasjonsleder som tar telefonen hos Romerike politidistrikt. Han melder om at en er omkommet, og to hardt skadet etter en ulykke ved Ringbanen i Ullensaker. Han kunne ikke oppgi bosted eller alder, for de pårørende var ikke kontaktet.

Jeg vekket en journalist som bor i nærheten og sendte han til ulykkesstedet. Siden det var en dødsulykke må saken etterforskes, men grunnet sterkt snøvær var bilen allerede fjernet. Eneste tegnet etter dødsulykken var to flatklemte postkasser på den gedigne stålkonstruksjonen de hadde truffet, sammen med skrensespor i nysnøen. Dette er allikevel en fin og symbolsk illustrasjon (et bilde sier mer enn 1000 ord), i motsetning til vår konkurrent som alltid har brutale bilder til sine saker.

Jeg fant også flere kilder. Blant annet Dal Auto som hadde tauet inn bilen og 110-sentralen. Dette ga meg ny informasjon om ulykken. Vi var det første mediet i hele landet med denne saken, og alle landets medier kopierte og siterte oss. Dette er selvfølgelig stas, selv om det var en forferdelig hendelse.

Senere på dagen fikk vi alder og bosted på den omkomne og de skadde. Den som omkom var en 22-åring fra Sørum. Føreren var en 19-åring fra Sørum (kritiske indre skader) og i baksetet satt en 18-åring fra Nes (kun skader i beina).

Dette var en dramatisk og følelsesladet opplevelse å skildre. Og man må holde hodet kaldt, for å skåne familie og pårørende. Spekulasjoner og tabloidisering egner seg ikke i en slik sak. Man skal ikke "kødde" med folks følelser.

Reportasje om Pikseletaten

Denne uken var jeg på jobb på egen skole. Utgangspunktet var: "Hvor kommer matspalten fra?", dette endte i en lang og skrytende reportasje om Pikseletaten + en sak jeg ikke hadde regnet med.

Det er ikke alltid man trenger stikke nesa langt utenfor eget territorium for å lage nyheter, snarere tvert imot. Det er nemlig i eget miljø og nettverk man finner de beste og fleste sakene. Jeg er sikker på at jeg kunne klart å lage flere saker hver dag med utgangspunkt i Nannestad videregående, elevene og lærerne.

Jeg hadde laget intervjuavtale med "Matspaltistene", som hver lørdag i et og et halvt år har servert EUB sine lesere herlige oppskrifter. Allikevel vet kanskje ikke alle leserne hvem som lager denne matspalten, og det var min jobb å presentere.

Gjennom intervju med både Alexander Holm som er fotograf, Daria Zoric som er tekstforfatter og daglig leder for Pikseletaten og Per Balch-Barth som er kompetanseansvarlig for prosjektet. Temaer som hvordan det har vært å jobbe med matspalten, hva de har lært, deadline, samarbeid og kompetanseutvikling sto i sentrum. Dessuten fikk Pikseletaten lov til å skyte og presentere seg selv, sine tjenester og fordeler. Mer skal jeg ikke røpe i dag, resten kommer i EUB neste lørdag.

Dessuten fikk jeg i en bisetning høre at fotografen Alexander Holm hadde fått oppdrag fra Lego Wear i Danmark. Vips hadde jeg en sak til.

GLADNYHET: Neste helg er jeg journalist og fotograf på den røde løperen på "Spellemannsprisen". Bildene og opplevelsene skal jeg dele med dere.

Mitt bilde i VG!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=549812 Jeg har vært nettsjef i romjula og nyttårshelga. Dette har resultert i nye utfordringer, god lønn og bilde i VG.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=549812

Romjula 2008 gikk ikke bare med til å se på julekomedier, spise julemat og marsipan (selvfølgelig det også), men jeg har jobbet somm nettvakt store deler av høytiden for EUB. Dette har bydd på utfordringer, både på den ene og andre måten. For når det ikke utgis papiravis og resten av verden omtrent har gått i dvale kan det være vanskelig å finne gode nyhetssaker.

Derfor måtte jeg støvsuge alle små og store nettaviser og offentlige sider for statistikk og andre merklige snaddersaker jeg kunne lage en lokal vri på.

Politiet har jeg også ringt minst tre ganger daglig hele romjula, deriblant kl 03.00 om natta på nyttårsaften. Det er nesten synd å si det, men raketter med styrepinne burde vært lov. For ikke engang nyttårsaften hadde politiet noe mer å melde enn familieselskaper som endte i krangel, vettskremte bikkjer og høylytt musikk.

Dagen derpå derimot, var dagen det skulle skje. Morgenen startet med en storstilt leteaksjon etter en forsvunnet mann. Denne ble raskt funnet, og saken var "død". Kort tid etter gikk alarmen på politiradioen: Bil mot buss på E6 ved Hauerseter. 4 hardt skadet, 48 personer i bussen. Jeg kastet meg i bilen med pappa som sjåfør (er for ung til å ha lappen), gjorde klar alle kameraene med ulike linser og blitzer. Frem med penn, blokk, refleksvest og pressekort. Jeg var bekymret for hva som ventet meg. Men det var på en måte lykke i ulykka at jeg ble litt forsinket, for alle de skadde var blitt fraktet bort. Allikevel kom jeg helt inn til ulykkesstedet og fikk gode bilder.

Deretter satt jeg meg i bilen og lastet opp bildene til nettavisen via det mobile bredbåndet. Kort tid etter kontaktet VG Nett meg, på jakt etter bilde. De er ingen konkurrent, og fikk bilde mot honorar og navnet mitt i bildebyline. Raske penger og god reklame for meg og mitt arbeid.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=549812

Sjef på huset

Denne fredagen var jeg og Tone Helene eneste journalister på huset, og dermed sjefer en stund. Dette betydde mer arbeid og ansvar!

På redaksjonsmøtet om morgenen sitter alle i dress og kjole, uten om meg og Tone. Vi får beskjed om at alle andre på huset skal på overrekkelse av kongens fortjenstmedalje til en av journalistene i avisen. Vi fikk dermed hele ansvaret for alt som skulle skje og skjedde denne dagen. Dette var virkelig en tillitserklæring.

1. LUCIATOG PÅ GAMLEHJEM MED 120 RUSS:
Dagen startet med at både jeg og Tone dro på jobb sammen på Vilberg Helsetun. Der var det først Lucia-tog med 5.klassinger. Disse var helt gale etter å bli tatt bilde av, deretter kom hele 120 russ fra videregående og gikk tog. En annerledes og koselig historie!
Dette lærte jeg: Vær bevisste på var å skjerme beboerne. Jeg tok kun bilde eller pratet med de jeg hadde fått samtykke av betjeningen av gjøre dette med.

2. FEMTEDAGSBALL:

Så fort vi kom tilbake hadde jeg en ny avtale, mens Tone begynte å skrive Lucia-saken og lagde 3 på gata. Da kom to fra en festkomite til et juleball som er arrangert i 90 år - noe vi selvfølgelig lagde sak om. De møtte opp i fullt festantrekk, noe som ga gode bilder.
Dette lærte jeg: Avtal at intervjuobjektet kan møte deg der du er, da sparer du mye tid. Få dem til å ha med effekter eller lignende for å få gode bilder.

3. ULYKKE OG NETTET

Jeg måtte også ta meg av både politirunden og nettet. Vi fikk tips om en ulykke ved Jessheim, og måtte da slippe alt jeg hadde for å ringe både politi, 110-sentralen og ambulansesentralen.

Dette lærte jeg: Dagen kan forandre seg på et øyeblikk, vær åpen for forandringer og endringer.

I HELGA:

- Luciatog i Sundet i Eidsvoll

- Konsert med Eidsvoll storband

- Danseforestillingen "Snytt på nytt"

Opggave 2: Medieutvikling siden 1900

Jeg vil i denne besvarelsen ta utgangspunkt i den historiske utviklingen som har skjedd de siste 100 årene i min utplasseringsbedrift, Eidsvoll Ullensaker Blad. De hadde nemlig 100-års jubileum i 2001, og ga i den forbindelse ut boken Nyhetsglimt gjennom 100 år hvor de har illustrert og oppsummert deres historie. Historien til denne lokalavisen gjenspeiler i grove trekk også den nasjonale utviklingen og hendelsene som skjedde i norske medier. Jeg velger derfor å vinkle det slik: Hvordan har hverdagen vært og forandret seg for journalisten i Eidsvoll Ullensaker Blad de siste 100 år?

Grunnleggelsen i 1901
I 1901 var vi ennå i union med Sverige. Allikevel hadde vi en enorm nasjonalfølelse, og foreninger, korps og idrettslag ble stiftet som aldri før. Det fantes verken radio, TV eller internett som kunne mette info-behovet. Avismediet hadde eksistert i 150 år allerede, men kun for overklassen. Derfor fikk de ide om en lokalavis for Øvre Romerike. 2. Juni 1901 ble selskapet stiftet, med prøvenummer 15.juni og første eksemplar utkom 3.juli. 100 år med uavbrutt avishistorie hadde startet. Etter et år hadde de 1900 lesere. Vel og merke var språket på dansk, og alt som het bilder var ukjent for den lille lokalavisen. Avisen var første stund politisk uavhengig og hadde samme filosofi som den dag i dag: ”Eidsvold Blad vil bringe saa mange lokale Nyheder som mulig.” heter det i den første presentasjonen.

Få tak i og publisere nyhetene
Den gang var det vanskelig å komme raskt frem og få ut informasjon raskt. I dag har vi både mobiler, biler, bredbånd og pcer. Mens de på starten av 1900 ikke hadde biler, og kun et sparsomt utbygd telefonnett. Naturlig nok tok det lang tid før sakene sto på trykk og ble publisert. Allikevel hadde ikke dette stor betydning, for ”Ingenting er en nyhet før det har stått i Eidsvold Blad”. Tross at de var en liten avis, så hadde de korrespondenter i bygdene som sendte artikler via post. Det første bildet som sto på trykk var av Roald Amundsen 10.mai 1907. Men bilder fra lokalmiljøet tatt av avisens egne medarbeidere kom ikke før i 1923-1924.

Hva slags nyheter var vanlig?
Lokale saker om utbygning av skoler, utvikling i lokalsamfunnet og nedleggelse og opprettelse av arbeidsplasser var vanlige saker for lokalavisen. Merkelig nok var de mer internasjonale da enn nå, for de presenterte også nyheter fra resten av verden. Noe som er totalt uaktuelt i dagens avis. Presentasjonen var med svært beskjedne titler, uten ingress, byline, bilder og luft. Det vi i dag kjenner som notiser var vanlig presentasjonsform, og sidene var fullpakket av tekst. Avisen var i fullformat og besto i starten av kun to sider. Hva man kunne skrive var også svært begrenset, og etterforskende og kritisk journalistikk var nesten ukjent. Mens det i dag er illsinte lokalpolitikere, skandaler, ulykker, kriser, penger, kjendiser og kriminalitet som er vanlig.

1910-1930: Dramatisk utvikling
Eidsvoll Blad ble i 1915 kjøpt opp av Høire og Frisinnede Venstre. Mens det på 1920 tallet ble het debatt, og avisen ble et talerør for Bondepartiet (SP) til langt ut på 60-tallet. Dette gikk naturlig nok utover både vinkling og innholdet i journalistikken. Avisen kunne på 20-tallet øke fra 2 til 3 dekningsdager, på grunn av ny trykkepresse og settemaskin som trykte bokstavene i bly linje for linje, fremfor bokstav for bokstav. I starten på 1930-årene inngår avisen avtaler med NTB, lokale skribenter og næringsliv. Dette gjorde at stoffet ble bredere, og sakene mindre lokale. Alle de forgående investeringer gjorde at de kunne hvile på laurbærene. Helt til krigen kom 9. April 1940.

Krigen lammer avisen
Dagen etter invasjonen kom det ut avis. Men kun på to sider, mot normalt fire. Men innholdet var svært tynt om krigens hendelser. Fredag 12. April skulle det vært avis, men ble lammet av krigen. En lokal bru ble sprengt for å hindre tyskerne, noe som resulterte i at både vinduer og trykkepresser ble ødelagt hos redaksjonen. Avisen kom ut igjen 19. April, men kun med to små notiser om krigen. Sett fra dagens journalistikk er dette dramatisk. Vi har sidevis hver dag i de nasjonale avisene fra kriger i både Irak, Afrika, Afgahanistan og Palestina. Mens lokalavisen hadde kun to notiser fra den dramatiske krigen som herjet i hele landet og i nærmiljøet. Eidsvold Blad holdt en lav profil under krigen, men i 1942 ble redaktøren først satt i husarrest, senere i nazileieren Grini. En nazist ble plassert i redaktørstolen. Leserne ble ikke informert om hendelsen. Denne hendelsen var svært dramatisk for den objektive dekningen og avisen ble omgjort til en arena for tysk propaganda. Avissensuren, sammen med papirmangel og mangel på nye abonnenter gjorde at avisen var i ferd med å gå under. Kun to uker etter freden hadde senket seg fikk avisen tilbake en uavhengig redaktør.

1950-60 årene: 50-åring i fornyelse
I 1951 feiret avisen 50 år, og årene etter var preget av forandringer. Lokalene ble utvidet, lokalkontor opprettet, redaksjonen styrket, ny og mer effektiv trykkemaskin og endring i lay-out og skrivemåte. Ordet ble friere, og starten på et mer hverdagslig språk, underholdende saker og letter stoff var i gang. Fra å være kun redaktøren som fast skribent, ble det ansatt to journalister. På 60-tallet opprettes eget distriktskontor i Nannestad, og avisen kjøper opp et par små konkurrerende aviser.

Utviklingen fortsetter
Torsdag 23. August 1973 ble Eidsvold Blad den første avisen i Akershus som gikk vekk fra bly og til offset-trykk. Kort tid etter ble avisen utvidet til 16 sider og lørdagsavis. I 1977 startet de også en parallellutgave: ”Ullensaker Blad. Dette førte til at flere journalister ble ansatt, og dekningen ble bedre. Årsaken til den stadige utviklingen var en kraftig økning i omsetning, abonnenter og lesere. Dette gjaldt for hele landet. Avisen støvsugde markedsområde for saker, og man kunne lese om alt som skjedde og var verdt å vite i avisen.

Begivenhetsrikt tiår
1981-1990 ble det mest hendelsesrike året i avisens historie. De fortsatte utvidelsene med både nytt distriktskontor og større lokaler. Dessuten fikk de pris for ”Årets avisside”. Datamaskinen gjorde nå sitt inntog i redaksjonen, og nesten en million ble investert. I 1988 gjorde avisen et klokt valg. De endret format fra fullformat til tabloidformat. Dette ga nye muligheter for både journalistene og leserne. I 1992 tok bedriften nok et steg mot en mer moderne og nyhetsrettet avis. De startet med vakt og skiftordning blant journalistene, samtidig som de begynte å trykke avisene om natten. Samtidig utvider de til enda en dag med avis, og har nå alle dager utenom fredag og søndag. I 1994 byttet de ut mørkerommet med en automatisk fotolab som fremkalte fargebilder på få minutter. Dette ble godt mottatt, og opplaget økte. Avisen hadde nå journalister på vakt nesten døgnet rundt, og kunne derfor raskt rykke ut til ulykker og lignende. Siden de nå også trykte om natten, hadde datamaskin og egen fotolab kunne sakene raskt lages og publiseres.

Teknologien overtar og ordet blir fritt
Data ble mer og mer vanlig. Samtidig som det også etter hvert kom digitale kameraer og mobiltelefoner. Dette økte både tilgjengelighet og produktiviteten til journalistene. Dessuten hadde de begynt å skrive saker som skulle selge. De måtte tabloidisere stoffet, rett og slett for å følge tiden og tilby det leseren ønsket. Sakene måtte spisses, titlene blåses opp, pirrende ingresser og store bilder. Hva man kunne skrive var også svært forandret. Selv om avisen fortasatt hadde egen ordbok hvor de skrev veg fremfor vei osv, begynte språket å bli modernisert. Korrekturleserne måtte også finne seg nye yrker, for nå tok stavekontrollen over. I 2003 får journalistene et nytt medium å forholde seg til, nemlig internett. De første årene ble det gjort så enkelt at et utvalg av papirsakene ble publisert i den stand de sto. Mens de i 2008 gikk over til A-pressen sitt system, og fulgte den stadige nettavis-utviklingen. Da startet de med egne nettvakter alle dager fra morgen til kveld, med spesiallagede nettsaker og alltid oppdatert med ulykker og branner. Journalistene fikk flere arbeidsoppgaver og mer å forholde seg til. Allikevel går all den andre teknologien utviklet seg slik at arbeidet gikk raskere. Det eneste som omtrent er igjen fra 1900 er penn og papir.

PS. Journalistyrket er av verdens eldste, sammen med prostitusjon.

Mye jobb, julebord og seminar

Både torsdag, fredag og hele helgen har gått med til hardt arbeid på mange forskjellige jobber, julebord og seminar i EUB.

TORSDAG:

Julemarked: Tekst og foto fra julemarkedet til VG2 MK ved Nannestad VGS.
Gjermå Energi: Sak fra ansatte som møtes hver måned til fest, selv om bedriften ble lagt ned for 10 år siden.

Torbjørn Dyrud: Jazzkonsert med en proff improvisasjonspianist og cd-slipp.

FREDAG:

Utplassering på dagtid: Skrev og leverte sakene jeg dekte torsdag kveld.

Julegrantenning: Dekning av julegrantenning på Råholt Senter.

Otto Jespersen: Show med Otto i Ullensaker Kulturhus. Tamt, tørt og trist! Terningkast 2!

LØRDAG:

Seminar: Kurs om EUB sin opprettelse av nytt kontor på Jessheim, og forbedringspotensiale.

Julebord: Etter seminaret var det 4-retters middag, fritt med drikke, dans og overnatting på Lygnaseter.

SØNDAG:

Juleslakt: Sak fra Eidsvoll Bygdetun sin tilbredning av julemat og slakting av gris.

Detektiv - etterforskende journalistikk

Denne uken kom jeg over et spor, noe som ledet meg inn i en ny verden. Jeg gikk fra å være kulturjournalist til hemmelighetsfull detektiv med etterforskende journalistikk på dagsorden.

Jeg er på butikken og står i kø for å betale. Foran meg står kunden og prater med personalet i kassen. De aner fred og ingen fare, og avslører et par opplysninger jeg merket meg. Av hensyn til kilder og sakens nyhetsverdi kan jeg ikke avsløre hva saken gjelder, men fortelle mer generelt om hvordan jeg gikk frem.

Samtalen jeg overhørte på butikken satt meg på sporet og jeg fikk blod på tann. Jeg hev meg over datamaskinen da jeg kom hjem. Søkte meg igjennom søkemotorer, registere, statstikk, kommunale rapporter og dokumenter osv. Dette ga meg et par nye ledetråder om både personer, forhistorie og selve saken.

Etter et par dager hadde jeg lest gjennom hundrevis av sider og tatt titalls telefoner. Jeg var stadig nærmere en løsning. Fler detaljer og opplysninger virkelig kunne bruke videre dukket opp. Problemet var nå: Hvordan skal jeg få bevis?

Jeg spurte og gravde i mange bedrifter og organisasjoner, men alle var like diplomatiske og redd for å si noe feil. De bare sa: Det ønsker ikke jeg uttale meg om, jeg er ikke rett person til å svare på dette eller dette kjenner jeg ikke til.

Alle disse svarene avslører egentlig at de faktisk vet noe de holder tilbake, men jeg har allikevel ikke noe jeg kan ta dem på, skriftelig dokumentasjon eller andre fellende bevis. Allikevel klarer jeg stadig lirke ut nye ledetråder som drar saken videre.

Lenger enn dette har jeg ikke kommet foreløpig. Det er tidkrevende, spennende og utfordrende. Selv om jeg skulle mislykkes i denne saken, er det en utrolig erfaring. Stikkordet er å ikke gi seg, men dette hjelper den journalistiske teften meg til å ikke gjøre.

Svar på oppgave

1. PUNKTVIS FREMSTILLING AV UTVILINGEN SIDEN 1990:
- Fra analoge kameraer med film og fremkalling til superraske kameraer med enorm minnebrikke.
- Internett som kilde og oppslagsverk
- Datamaskin og programvare har blitt mindre, billigere, raskere og mer brukervennelige
- Fra brev til sms og epost
- Mobiltelefon er helt vanlig
- Alt kan gjennomføres raskere grunnet teknologien
- NYTT MEDIUM: Internett --> Nettavis og Wap
- Nye krav til journalistikken:Høyere terskel for hva som aksepteres
- Fra fullformat til tabloidformat
- Tabloidisering av journalistikken: (k-journalistikk) Krig, katastrofe, klima, krise osv.
- Globalisering (ikke hatt så stor påvirkning, grunnet vi er lokalavis)

2. VIRKEMIDLER FOR Å FÅ OPPMERKSOMHET:
- Store overskrifter med versaler
- Tilspisset budskap i tittel og ingress
- Store og oppsiktsvekkende bilder
- Strategisk plassering og omfang i avisen. Forside, midtside, dobbeltside osv.
- Spille på folks følelser i tekst og bilde
- Vinkling og oppbygning av saken
- Faktabokser og uthevede sitater

3. TILPASNING AV SAK TIL ULIKE MEDIER: PAPIR VS. NETTAVIS
- Avsløre mindre, men skape mer nysgjerrighet til å klikke videre i nettavisen
- Kortere ingress, brødtekst og avsnitt på nett fremfor papir.
- Uthevede sitater på nett for å lede blikket videre, vanskligere å lese på skjerm.
- Ofte enklere språk på nett enn avis
- Har ofte fler detaljer i papiravisen
- Bildene må komprimeres og beskjæres for å brukes på nett.
- på nett bruker man hyperlenker til lignende saker eller kilder, noe som ikke er mulig i papiravisen.

Smi mens liket er varmt

"Smi mens liket er varmt", slik lyder Øystein Sunde sin sang om journalistenes råskap. Denne helgen har jeg opplevd medaljens bakside. Jeg har vært på en ulykke.

Jeg har vel og merke ikke vært på noen dødsulykker, men allikevel er det en uvant opplevelse å løpe rundt ambulansepersonell og skadede personer med et kamera.

Allikevel må man ta det som en jobb og prøve å skåne seg selv og gjennomføre oppdraget på en profesjonell måte. Det gjelder å holde følelsene utenfor og kun tenke på å presentere nyheten på best mulig måte. Syntes du det virker brutalt? Svaret er kanskje ja, men jobben må gjøres for at forbrukerne skal få lese om nyheten.

Et dilemma og ny erfaring ved ulykker er det etiske. Hva skal man skrive og ikke, hvor langt kan man gå med bildene? Dette er vanskelige spørsmål mange ganger, og ofte går journalistene for langt.

Det er en hårfin balanse mellom å presentere hendelsen på en skikkelig måte og tabloidisere det, samtidig som man skal beskytte offeret sin identitet o.l. Man må derfor aldri vise skiltnummer, ansiktet til offeret eller lignende.

Man må allikevel ikke bli redd, passiv eller feig. Da går det utover journalistikken og man blir fort veldig nøktern, noe som også slår negativt ut.

Jeg skal innrømme at det ikke er koselig å høre melding om ulykke på politiradioen og rykke ut med kamera, penn, papir og refleksvest. På vei til ulykken kommer det stadig nye medlinger på radioen og du danner deg et bilde av hva du møter. Du vet aldri hva du møter og kommer til, noe som er en stor utfordring.

For å se positivt på det så er det litt spennende, actionfylt og krydder i hverdagen.

OBS. Alle bildene er ikke fra i helgen, men er bilder fra saker jeg har dekt.

Den lange reisen idè til ferdig avis

I dag var det en helt vanlig dag på jobben. Og i stedet for å referere fra dette skal du få et nærmere innblikk i den lange reisen fra ideen til en sak og til du kan lese det i avisen. Det er svært mange ledd, maskiner og personer som håndterer produktet på utrolig kort tid.

Det er mye papirer o.l på en
journalists kontor.

1. IDÈ, TIPS ELLER OPPDRAG
Reisen starter med at du har en idé, får inn et tips eller får tildelt en jobb på redaksjonsmøtet.

2. RESEARCH OG AVTALER
Journalisten gjør research, finner case, lager avtaler og forbereder intervju, vinkling og eventuelle fotomuligheter.

3. INTERVJU OG FOTO
Intervjuet kan enten gjøres ved oppmøte, telefon eller mail. Dette avgjør også hva slags bildemateriale du skal bruke. Om du tar de selv, bruker arkivfoto eller illustrasjonsbilder.

4. SKRIVE OG VELGE BILDER
Skrivingen og bildevalget er av den viktigste etappen, men hjelper lite hvis de andre delene ikke blir gjennomført skikkelig. Vær bevisst på vinklingen, oppbygning, innhold og ordvalg. Husk også at bildet skal være med på å forsterke budskapet.

5. KORREKTUR
Dobbeltsjekk om det er skrivefeil, faktafeil, feil navn på personer eller upresise kilder. En undervurdert fase, men viktig for å få en seriøs og profesjonell sak.

6. DESK
Når du anser saken som ferdig sendes den til desken. Her sitter de som bestemmer hvor stor saken skal være, hvilke bilder som skal brukes, hvilken side den skal stå på osv. De skisserer oppsettet til sidene, og sender til typografene.

7. DESIGN
Nå settes tekst og bilde sammen av typografene etter skissene fra desken. Her er marger, fonter, sperring, versaler og tegnsetting stikkord. De klargjør sidene og sender til trykking.

8. TRYKKING
PDF-ene mottas elektronisk og trykkes, stiftes og brettes. I løpet av natten er tusenvis av aviser trykt. Deretter hentes de av budene.

9. DISTRIBUSJON
Tidlig på morgenkvisten reiser det rundt bud og leverer aviser i forretninger og abonnentenes postkasser, slik at vi som lesere får servert nyhetene når vi våkner.

10. FORBRUK
Innen 24 timer er kretsløpet kommet til siste ledd, og starter på nytt. Nå har forbrukerne mottatt det ferdige produktet, nesten uvitende og alt arbeidet som ligger bak sakene de leser.

TENK PÅ DETTE NESTE GANG DU LESER AVISEN!

Snorklipp, shopping og champagne

Onsdag ble jeg innkalt til redaksjonen for å bistå under den formelle åpningen av nye Jessheim Storsenter. Her ble det både snorklipping, kjendiser, shopping og champagne.
Vi har aldri stilt opp så ressurssterke noen gang. Vi var hele tre journalister og fotografer. Han ene hadde kun ansvar for nettet, og publiserte saker og bilder underveis, den andre journalisten skulle ta en prat med butikkeierne, mens jeg skulle finne ut hva kundene syntes, samtidig som vi alle skulle ta generelle bilder og lage koslige småsaker fra hendelser vi så.

Den første timen var det bare pressefolk og VIP-personer som fikk komme inn, deriblant sjefen sjøl: Olav Thon. Langt trangere ble det da senteret ble formellt åpnet, da ble det nesten amerikanske tilstander og fullstendig kaos.

Det første jeg gjorde var å lage tidenes største enquète, med hele ti personer. For den som ikke vet det så er enquète et faguttrykk for det som vi forbinder med "5 på gata", er fransk og betyr henvendelse.

Deretter var jeg med på åpninger av forskjellige butikker, og ble naturlig nok servert både snacks, mat og champagne de fleste steder (jeg lar meg selvfølgelig ikke smøre)

Etter et par timer på senteret dro vi samlet hjem, i håp om å ha bedre bilder, intervjuer og kommentarer enn alle de andre pressefolkene som hadde inntatt Jessheim. Med hundrevis av bilder og titalls intervjuer hadde vi mye å ta av. Noe som resulterte i førstesideoppslag og fire siders dekning inni.

Jeg må si jeg er litt stolt, for foruten mine ti intervjuer med kunder brukte de mitt bilde som helsidebilde. Dette inspirerer selvfølgelig til videre arbeid.

PS. Nå har vi fått nytt redaksjonsrom med 50" flatskjerm og massasjestol.

Redaksjonssekretær

Redaksjonen har en viktig stilling som ofte glemmes, nemlig redaksjonssekretæren. Det er omtrent som poteten, kan brukes til alt.

Vi i redaksjonen har altså en egen sekretær (mamma og barnevakt). Hun har svært mange jobber som ofte blir glemt, men som er viktig. Hun organiserer, tar i mot telefoner, holder styr på hvor og når journalistene skal til ulike tider. Samtidig skriver hun svært mye som vi ikke tenker over. Blant annet alle bursdagshilsner, alt som skjer i helgene, ord om dagen, navnedager, hva som skjedde på denne dagen for 25, 50 og 100 år siden + en spalte som heter Rundt oss.

I dag var redaksjonssekretæren bortreist, og en av journalistene var stedfortreder. Dette gjorde at også jeg fikk litt erfaring med redaksjonssekretær-jobben.

Jeg fikk i oppgave å skrive "Rundt oss", en spalte hvor vi gir et sammendrag fra saker i andre lokalaviser. 5 saker på hver på tilsammen 2500 tegn. Jeg leste ti aviser for å lage sakene (mye jobb).

Dette var en ny erfaring, og en a-ha opplevelse over hvor viktig en sånn stilling er. Så for guds skyld, pass godt på redaksjonssekretæren.